tirsdag 17. juli 2012

Trollveggen Triathlon –den dagen jeg sto naken på toppen av verden!


Om arrangementet er det bare en ting å si: PERFEKT! Eller som Tim sa «Dette er verdens beste arrangement» og dermed havnet han på forsiden av Åndalsnes avis ;-) Dette er det mest velfungerende og flotte arrangementet jeg har deltatt på! Arrangøren hadde tenkt på alle detaljer og alle funksjonærene var blide, hjelpsomme, hyggelige og bidro hele veien for at vi skulle ha en bra dag. Nei, det er bare å ta av seg hatten for Trollveggen Triathlon!!!

Trollveggen Triathlon
Svømming: 1200m
Sykkel: 34km hvorav de siste 9km er klatring opp Trollstigen (750 høydemeter, 10% stigning i 6km)
Løping: 5,7km opp til Stabbeskaret (750 høydemeter)

Det er ingen hemmelighet at Trollveggen Tri var Tim’s påfunn, jeg bare dilta etter.... for det er nemlig heller ingen hemmelighet at motbakker ikke er min sterkeste disiplin! Tim derimot, han er ei fjellgeit i motbakker; både med sykkel og med løpesko! 
Foto: Anders A. Hagen/Åndalsnes avis
Utgangspunktet
Skal jeg være helt ærlig, og det skal jeg jo være: sykling forstår jeg meg bare ikke på!! «Skal du bli en god syklist må du sykle masse» får jeg høre gjentatte ganger. Og når antall sykkeløkter i år kan telles på to hender så kvalifiserer jeg vel ikke akkurat for å kalles en syklist.... Motbakkesykling er i tillegg et fraværende element i min verden (mye pga et kranglete kne). Før lørdag hadde jeg aldri syklet serpentinsvinger, og slettes ikke flere km i strekk med 10% stigning. Nei, noen syklist blir jeg nok aldri.... man kanskje jeg blir litt bedre om jeg bare øver litt mer!

Utgangspunktet mitt var derfor at jeg slettes ikke var sikker på at om jeg ville greie å sykle opp Trollstigen. Jeg var rett og slett ikke sikker på om jeg var fysisk sterk nok til å greie det. Vel så er jeg beskjeden, men «falsk beskjedenhetsyndrom» lider jeg ikke av, så min frykt var høyst reell den.
Pre-race møte
Rømningsplanene var derfor på forhånd spikret 1) gå på sokkelesten opp Trollstigen om nødvendig eller 2) gjøre vendereis med et smil om munnen og med viten om at jeg hadde prøvd!

Forberedelser
Som den amatør jeg er så skulle jeg låne en av Tim sine våtdrakter.... en drakt som er tre nummer for stor for meg og som dermed kanskje kan forklare hvorfor jeg alltid er veldig nedkjølt etter svømming; for med en alt for stor drakt så blir det god vanngjennomstrømning... og da blir man våt og kald; derav ordet «våt»drakt ;-)

Da jeg i en bisetning nevnte at jeg skulle bruke en av Tim sine våtdrakter fikk jeg beskjed om følgende: «i det kalde vannet vil du være sjanseløs, du må ha en drakt som passer!». Marie tilbyr meg å låne en av hennes drakter men jeg var redd drakta hennes ville bli for liten for meg. Tim tok derfor grep og anskaffer en Orca drakt sånn cirka ti minutter før stengetid. Jeg var reddet!!

Med vanntemperatur på 13C så forstår jeg nå i ettertid følgende: hadde jeg starta iført Tim sin drakt så kunne det fort blitt DNF.
Kaotisk start (Foto: Anders A. Hagen/Åndalsnes avis)
Svømminga
Det skulle svømmes to runder av 400m da temp. i vannet var så lav. Og det var fryktelig kaldt i vannet, men jeg frøs aldri –ja sånn bortsett fra på fingrene da. For med neoprensokker, drakt i rett størrelse og neoprenhette var det kun hendene som var iskalde. Likevel så svømte jeg under pari. Jeg stoppet flere ganger for å tømme brillene for vann men i hovedsak var det vel bare det at muskulaturen ikke var på høyden som gjorde at jeg liksom aldri kom i gang. Et strekk på den andre runden fikk jeg liv i høyre armen (den venstre fikk jeg aldri helt kontakt med) og avanserte litt i feltet, men utenom det var det ikke mye å skryte av. Tiden ble rundt 24min (noe som også sier meg at sanheten ang. lengden helt klart var nærmere 1200 enn 800m). 

Syklinga
Tim hadde formant følgende: «du må ikke gå inn i bakken med følelsen av å være sliten, da har du tapt. Det er først når bakken starter at du skal begynne å bruke krefter». Jeg skulle derfor ta det pent de første 25km. Og det handler vel mye om erfaring; har man erfaring og kjenner kroppen sin så har man mer kontroll og vet hvordan man skal porsjonere kreftene og legge opp løpet. Mitt sykkelgrunnlag kan telles på to hender og begrenser seg til noen turer i Sørkedalen, en tur opp til Sjusjøen og to turer opp til Tryvann. Følelsen av å være Bambi på glattisen er beskrivende og sanheten var at jeg var redd for å gå på en smell, men samtidig beredt til å takle smellen uten å føle det som et nederlag!

De først 25km ble kostnadsfritt tilbakelagt på ca. 51min (29km/t). Og den fryktede bakken gikk greit –det ble verken sokkelste-spasering eller vendereis, derimot ble det krabbefart på letteste gir. Jeg har et kne som ikke er begeistret for harde tråkk i motbakke og da kneet begynte å murre ganske med en gang bestemte jeg meg for å kjøre sikkert; derav letteste gir. Med viten om at jeg pulsmessig lå langt under terskel var det litt vanskelig å disiplinere meg da jeg så de andre jentene dra fra opp bakken.... jeg måtte minnet meg selv på at jeg tross alt bare var med for å overleve og lukket øynene som best jeg kunne da konkurrentene passerte. Sykkeltiden ble sånn cirka 1t48min.

Løping
Vel oppe var jeg ivrig etter å komme i gang med løpinga. Det ble derimot svært lite løping. Det ble nemlig fort veldig bratt og intensiteten sank proporsjonalt med antall tilbakelagte høydemeter (totalt 750). Tåka visket bort konturene av de andre konkurrentene og når man ikke ser noen verken foran eller bak så faller intensiteten enda mer.
Det ble bratt ja ;-)
Så etter en stund bare gikk jeg, med et stort smil om munnen, hele veien opp, og skravla med alle snakkesalige sjeler som jeg møtte på min vei. Løypa var krevende så all honnør til de som greide å løpe/krabbe opp med puls i dødsona! Mye bratt steinur (og her snakker vi store steiner) og snø. Stien som var tråkka opp i snøen var smal, så man måtte nærmest krysse bena for hvert skritt, og slikt noe er faktisk litt utfordrende.
Målområdet
Utrolig å tenke på men ut i tåkedotten bak alle folka her så er det altså kvalmende stupbratt!
Jeg hadde «glemt» hele konkurransen, tiden og plasseringen. Jeg følte meg pigg og langt unna utmattelse og var svært godt fornøyd med denne følelsen. Jeg kunne presset meg, men spurte meg selv hvorfor, hva er poenget? Da jeg ikke fikk noen gode svar valgt jeg derfor å kose meg videre. Jeg hadde det jo helt topp der jeg ruslet i min ensomhet! Og jeg kom til topps etter sånn cirka 1t27min. Og totaltiden (for de som måtte bry seg om den) ble sånn cirka 3t48min.
Kun noen få små meter igjen til mål
På toppen venta en iskald cola og bolle. Jeg var langt fra utslitt før nedfarten, deilig! I sekken ventet masse varmt, deilig, tørt tøy, og det var ikke snakk om å ta på dette utenpå vått treningstøy. Nei, jeg skulle ha det godt og varmt så her fikk natur møte natur og jeg fikk jammen bare bryte noen flere barrierer. Så strippet til skinnet sto jeg der og trakk på det ene ullplagget etter det andre mens Tim forsøkte å skjerme for «utsikten» så godt han kunne. Så har jeg altså opplevde det også: å stå naken på toppen av Trollveggen!! Hvor mange kan vel skryte på seg det??
FERDIG!!!
Og ned fra fjellet var det JEG som var dronninga og Tim som var Bambi!! :-)

Trollveggen Triathlon -en opplevelse for livet!

28 kommentarer:

  1. Artig lesestoff! Jeg prata meg visst bort slik at jeg ikke så deg på min tur ned att, men godt å høre at du kom deg så greit opp! Gratulerer hjerteligst, bra jobba!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og grattis med vel gjennomført!! Og det er lov å skravle seg vekk ;-)

      Slett
  2. Bra jobba. Noen ganger er det verdt å drite i konkurransen og bare nyte det man er med på har jeg lært. Ser ut som om du har skjønt det samme. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, det var opplevelsen som sto i sentrum; konkurransen fikk gå sin egen gang ;-)

      Slett
  3. Hei Silja, dette innlegget har jeg venta på. Jeg har vært veldig spent på hvordan det gikk med deg på lørdag. Det var fantastisk morsomt å lese at det ble bra. Du er beintøff. De bakkene er bratte altså! Litt synd med tåke , men verdens vakreste utsikt kan du jo glede deg til neste år? Respekt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde en kjempfin opplevelse og det er sant: jeg smilte faktisk hele veien opp til toppen ;-)

      Om jeg bare får øvd meg litt og får litt erfaring så blir jeg nok litt tøffere og tørr satse litt mer underveis.... under forutsetning av at kneet tåler belastningen vel og merke. Og da kan det bli dobbelt så moro ;-)

      Slett
  4. Gratulere med vel gjennomført! Det står respekt av dette:-) En fantastisk flott opplevelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Ja det var en utrolig flott opplevelse!!

      Slett
  5. Gratulerer, og honnør for at du til og med fikk den iskalde svømminga til å høres akseptabel ut.
    - å sannelig på tide at du fikk deg egen våtdrakt, skulle bare mangle slik som du står på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg er enig, på høy tid å anskaffe en egen drakt!! Jeg måtte holde hendene over vannet mest mulig før start, så kaldt var det, men da vi kom i gang merket jeg ikke så mye til kulda (bortsett fra at muskulaturen nok var litt kald og ikke responderte så veldig bra...)

      Slett
  6. Gratulerer med vel gjennomført Silja!

    SvarSlett
    Svar
    1. Thanx dude! Jeg tenkte hele veien "overlever jeg dette så skal jeg begynne med sprint".... enda en ny gren jeg ikke behersker haha ;-)

      Slett
    2. Ah, kult! Velkommen skal du da være her: http://goo.gl/lbvdQ - Sommerstevne III på Bislett. Nå til tirsdag kl 1800. Jeg vurderer å stille på 200m. De trengte en som kunne ta sisteplassen i herrefeltet.

      Slett
  7. Du er så flink! Gratulerer! Det beste er at du får det til å høres moro ut - du inspirerer! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det VAR moro Astrid!! En opplevelse! Og når jeg ikke hadde laktat ut av ørene samt tilstrekkelig næringsinntak så ble det en svært god opplevelse!

      Slett
  8. Sånne innlegg gir skikkelig blod på tann! Og jeg noterer meg at selve konkurransen kom i skyggen av opplevelsen. Det kan vi alle lære noe av.Du er en spreking!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er liten tvil om at opplevelsen sto i sentrum denne gangen! Og det var et helt riktig valg ;-)

      Slett
  9. Dette hørtes gøy ut! (Selv om jeg nok ikke tør å prøve. Er ikke så glad i å sykle) Du er tøff!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan hvis du vil og tørr... ;-) Jeg er feig men er glad jeg prøvde for det var en opplevelse!!

      Slett
  10. Fantastisk, Silja, gratulerar med Trollveggen triatlon!!

    Og gratulerar med at du kom deg igjennom den med ein god følelse og utan "laktat ut av ørene" (denne likte eg), så kult!!

    Men 13 gradar i vatnet? Det er jo isk-k-k-k-aldt!!!
    Slik har me det her i Seljord, og ein mistar jo pusten og følelsen der ein har bar hud, ja.

    Så den svømminga di står det respekt av!
    Og så bra at du takla sykling så bra.
    Eg er litt uneinig i det med å "sykle mykje".
    Trur at ein også kjem langt med korte turar, men då burde ein køyre hogare intensitet.

    Ja løpedelen såg jo heilt vanvittig ut!!!
    Fy søren du er jammen tøff! 3t48min er jo ganske lenge, godt at du disponerte alt bra, inntok næring og var tøff nok til å strippe på toppen.

    Kuuuuult! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, ja det var en lang og innholdsrik dag ;-) Og jeg sørget for å ikke gå tom for energi denne gangen; lærte litt fra Hove Tri om hvordan jeg ikke skulle gjøre det...

      Du har nok rett ang sykkel; man trenger ikke alltid sykle lenge men for min del tror jeg det vel så mye bare handler om å skaffe erfaring, få litt mer trygghet og bli tøffere. Alt kommer seg med litt øvelse!

      Slett
  11. Gratulerer med vel gjennomført! Jeg syns du er kjempeflink :)
    Hehe, ser for meg den eneste damen(?) som står på toppen, i bare undertøyet og skifter ;) Sikkert et sjeldent, og motiverende syn(ihvertfall for gutta i konkurransen)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er rå. Fantastisk bra jobba:-) Og for en forbedring:-)

      Slett
    2. Guro, takk! Og når jeg sier naken så mener jeg NAKEN!! Alt undertøy var vått så det måtte også av ;-) Tullete å skulle gå ned fjellet i over en time med vått under det tørre.... jau jau, jeg som aldri skulle stå naken i skiftesona, yea right ;-)

      Slett
  12. Gratulrer med vel gjennomført triatlon! Motiverende å lese, skal ikke se bort i fra at jeg våger meg på en kort triatlondistanse en gang.. Må bare sykle litt mer først!!!

    SvarSlett
  13. Silja er bedre på ting enn hun faktisk tror...Og har så mye bakgrunn og allsidighet fra idrett - at hun tar det meste ganske fort. Selvfølgelig var Trollveggen en ny greie for henne og selvfølgelig var jeg litt spent på utfallet :) Men hun overbeviste :)

    SvarSlett
  14. OMG! Er det noe du IKKE kan? Bøyer meg i støvet altså..

    SvarSlett
  15. Kjempefin konkurranserapport og gratulerer med vel gjennomført! Du er (fortsatt) skikkelig god, Silja. Jeg blir glad av å lese bloggen din!

    God sommer videre, hilsen Janicke L.

    SvarSlett