tirsdag 10. juli 2012

Omvendt psykologi?


Kroppen er mørbanka og sliten. Kroppen vil ligge i senga, den vil aller helst sove. Sola skinner og det er sommer. Silja vil derfor ut å løpe, for man kan jo ikke sove bort sommernatta tenker Silja.

Silja og den mørbanka kroppen –to motpoler. Umulig å forene..... eller?

Så hva gjør jeg? Jo, jeg går for en slags ”omvendt psykologi strategi”. Den virker nemlig alltid.

Silja’s ”omvendte psykologi strategi”
Når jeg er sliten velger jeg nemlig motbakkeløping! Jepp, motbakke! Jeg mener: er ikke det logisk kanskje?? ;-)

Nei, de fleste ville kanskje velge en litt lettere variant i sådan stund, men jeg, jeg velger altså å begi meg ut på topptur! ”Med tungt skal tungt frodrives” liksom? Nei, grunnen er enkel!
Fra fjella i nord og tilbake til motbakker i nordmarka.
Jeg sier nemlig til meg selv noe slikt som at ”dette er ren bonus og siden du er sliten så skal du få lov til å gå i bakkene på vei opp”. Jeg avdramatiserer altså det hele ved å innta holdningen ”du er så sliten at du uansett ikke kommer til å klare å løpe hele veien opp, du kan like gjerne bare innstille deg på å gå i bakkene og ta det som en fin tur”. På den måten legger jeg ikke press på meg selv og jeg senker skuldrene. Dette er ingen langtur, ingen tempøkt, sletts ikke motbakkeintervaller; nei, dette er ren bonus på lik linje med en gåtur i skog og mark, forskjellen er bare at jeg skal veksle mellom å gå og jogge.

Utfallet, i 97% av tilfellene, er at jeg ikke går i bakkene. Så selv om jeg er sliten og i forkant og har gitt meg selv lov til å gå hvis det blir for slitsomt så ender jeg altså oftest med å løpe hele veien.... helt klart en vinn-vinn situasjon. Perfekt!
Og SÅ blid kan man altså bli etter en topptur ;-)
Noen ganger virker ikke psykologien, den er liksom ikke helt vanntett. Så i dag var jeg derimot i 3% kategorien, og vekslet mellom å gå og jogge, men det er helt greit. For krona på verket er nemlig alltid nedfarten; for etter flere km motbakke venter selvsagt like mange km hjem i utforbakke. Og her, til sist, kommer altså rosinen i pølsa: jeg avslutter med å la bena flyte nedover, ute å bruke krefter, med lav puls og med følelsen av at "dette gikk jo lett som en plett". Og når jeg kommer hjem så husker jeg selvsagt kun den siste delen av turen: nedfarten men lette, friske ben og roser i kinn ;-) Helt genialt spør du meg!

Dagens fakta: 5,7km motbakke (39:20min) og 4,5km kostnadsfri løping nedover (~5:05min/km).

Hva gjør du når du er sliten og lei? Lurer du deg selv på samme måte eller er denne ”omvendt psykologi” strategien bare en Silja-greie?? ;-)

8 kommentarer:

  1. Haha, kjempesmart å lure seg selv på den måten! Likte spesielt det med at man i etterkant bare husker den siste delen av turen.

    Når jeg er sliten og lei, tenker jeg at jeg bare skal jogge 20 minutter. Så finner jeg noe ny (evt veldig gammel) musikk, og tar de letteste skoene selv om jeg bare skal jogge. Og da har jeg ofte lyst til å løpe mer når de 20 første minuttene er over.

    Det er til vanlig, da. I det siste har det gått lutt tyngre, men nå er jeg på beina igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Smart! Den varianten kan jeg kjøpe! Godt du er på beina igjen!! Selv er jeg nok på vei inn i en velkalkulert tung periode nå ;-)

      Slett
  2. Med overskrift "Omvendt psykologi" hoppar eg jo opp i stolen med ein gong, og må sjølvsagt kommentere, hobbypsykolog som eg er ;)

    Omvendt psykologi virkar ganske godt på meg, så eg kjenner meg godt igjen. Då eg dreiv med innandørsklatring tidlegare, var det ein av dei beste strategiane: eg kunne like greitt ta den vanskelegaste klatreruten i konkurranse mot gutta som stod der og skrøt uhemma.

    Motbakkeløp fungerar også glimrande for meg på ein dårleg dag. Eg har ingen forventningar bortsett frå at det blir tungt. Og eg labbar i veg med tunge tankar og djupe rynkar i panna. Men pussig nok så går det ganske greitt etterkvart.
    Og bonus, ja, den kjem på toppen i nedoverbakken.

    Ja og det er den lette nedoverbakken me hugsar sjølvsagt ;)

    SvarSlett
  3. Haha. Jeg har også noen slike løyper. Liker spesielt de med stupbratte oppoverbakker (min tolkning), så bratte at man bare MÅ gå - og slakke nedoverbakker. Er oppoverbakken virkelig bratt vil det utgjøre flere kilometer med slakt nedover - kanskje hele resten av løypa -)

    Synes likevel det er sterkt av deg å overvinne mørbanka og komme et ut på tur.
    Fortsatt god sommer og treningsjuli.

    SvarSlett
  4. Så lurt! Jeg er ikke så tøff, jeg pleier å gå for Siri sin variant over her: bare helt kort, rolig tur med god musikk på øret, tenker at det er "bedre å småjogge en halvtime enn å sitte på sofaen og spise sjokolade" liksom, og så ender det jo alltid med at jeg løper lenger og fortere enn jeg hadde tenkt, fordi det pleier å gå lettere enn fryktet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. så bra ;-) Og jeg ender i tillegg opp med å spise sjokoladen.... etterpå! med verdens beste samvittighet ;-)

      Slett
  5. Denne strategien SKAL jeg prøve! Takk Silja

    SvarSlett
  6. Hmm, har aldri prøvd den strategien! Jeg pleier alltid å løpe en strak strekning vekk fra huset når jeg egentlig ikke vil løpe. Og så snur jeg når jeg har lyst, og løper hjem igjen. Så ruten blir alltid dobbelt så lang som jeg egentlig vil, siden frem og tilbake er jo like langt. Men dobbelt så herlig når jeg kommer hjem igjen da, har ALDRI angret på en treningsøkt=)

    SvarSlett