lørdag 28. juli 2012

Ferietid og langturproblematikk!


Å være hjemme med en aktiv 5åring er ikke ferie; de som påstår det må enten være spik spenna gæer’n eller så aner de ikke hva de snakker om ;-)

Vel så er poden i øvre del av aktiv-skalaen men likevel er han milevis unna en diagnose. Og vel er han sønn av AS Siljaifarta; så hva annet kunne jeg vente liksom??
Tidlig krøkes om han en god lengdehopper skal bli ;-)
Og når han i tillegg har en dose løpegener nedarvet fra far, med 400m hekk som spesialgren, ja så må det vel nødvendigvis bare bli full rulle fra morgen til kveld da..... misforstå meg riktig: jeg kunne ikke være mer begeistret over å ha en aktiv sønn men jeg innrømmer glatt at jeg blir helt utslitt etter en dag (eller tre) alene med han!! For å orke å trene så må jeg derfor stikke ut så tidlig som mulig i god tid før han sakte men sikkert tapper meg for energi.
Definitivt arvelig belastet ;-)
Nøkkelen for å overleve er derfor: nok mat, nok søvn og litt trimmings.

Ja, bare litt trimmings, ikke full pupp trimmings. Litt trimmings fordi: skal jeg holde tritt med han så må jeg ha noe energi igjen etter trening, ellers blir det bare krøll. Jeg kan altså ikke svi av alt kruttet på en treningsøkt for jeg har ingen mulighet til å ligge strak ut etterpå. Jeg må altså kjøre litt fornuftig, spesielt nå i ferien, og spare noe overskudd og energi så jeg orker å henge på slep etterpå.

Den evige langturproblematikken    
Langturer er det som har vært vanskeligst for meg å gjennomføre fordi det krever at jeg har litt mer tid til rådighet samt at langturer koster mest; både underveis og etterpå. Jeg har som kjent ikke hatt noen grunnform å skryte av så langturene har derfor kosta blod. Og jeg skammer meg ikke over å innrømme dette! Dermed har det også vært langturene som jeg lettest har droppa.... rett og slett fordi jeg ikke har følt at jeg har hatt krefter til å gjennomføre dem og fordi jeg ikke har hatt krefter igjen etterpå til å ta meg av poden, jobb etc.     
Sun Lolly og vann med sitron etter langtur i sola.
Langturer krever overskudd samtidig som at langturer bidrar til økt overskudd over tid, og langturer er viktig for grunnformen. For meg var dette en vond sirkel som bare måtte brytes.

And then she just did it!
En gang i vår var tiden inne og jeg bare gjorde det. Jeg gikk ut en tirsdag kveld og løp årets første langtur (13km). Håpet var å løpe en langtur sånn cirka hver tiende dag. Det har jeg ikke klart. I heimen definerer vi ”alt over 40min” som langtur samtidig som at vi også er av den oppfatning at en persons form og treningsmengde er det som må være veiledende for hva som kvalifiserer for å kalles langtur. Feks. ut fra min form, totalen på mine ukentlige løpeøkter (30-35km) samt hvordan jeg fordelte mine ~30-35km pr økt så har jeg da definert mine langturer som økter fra 60min og oppover (tilsvarende ~10-11km og lengre). Og jeg har fokusert på å øke lengden, sakte men sikkert, og på å holde lav intensitet. Hurtig langtur er jeg ikke klar for riktig enda føler jeg!
"Leggings" er fast følgesvenn på langturer; CEP eller 2XU, alt etter som!
Og hverdagen har som regel avgjort hvor langt jeg har kunnet løpe men selv de få gangene jeg ikke har hatt tidsbegrensninger så har det likevel ikke fristet å være ute i timevis. Det skyldes nok mest at jeg ønsker å føler meg akkurat passe sliten etterpå og ikke som et vrak; det var dette med å ha litt overskudd igjen til resten av hverdagen etter økta.... ;-)

Kanskje er jeg også litt feig.... hvilket jeg også kan forstå når jeg ser tilbake på skademerittlista mi. For meg er det helt klart viktigst å være skadefri og kunne trene LITT enn hele tiden hige etter mer-mer-mer og dermed utsette meg for potensielle skader.... 

Utvikling
Jeg må hele tiden "pålegge meg selv" å løpe langtur for det går fortsatt ikke på rutine. Nå er det derimot mentalt overkommelig å legge ut på tur med tanke om å løpe 17km, eller: i alle fall innimellom hehe ;-) Og det er stor forbedring så jeg klapper meg selv på skuldra! Jeg innrømmer også at jeg støvsuger blogger og Endomondo for motivasjon og inspirasjon i forkant. Så til alle dere som jeg følger jevnlig på blogg og Endo: dere er alle til stor inspirasjon!!
Einar C var den som motiverte meg til å gjennomføre min lengste økt så langt!
Her om dagen tikket det inn diverse rapporter om langturer og andre økter fra blant annet Anna R, Astrid N, Marit H, Tone NP & Janicke E på Endomondo og jeg ble kjempeinspirert! I tillegg skrev Linda at hun og Hanne G løp 5 og 6 runder rundt Sognsvann på onsdag, og Guro skrev hun løp sin lengste tur noen sinne på 14km!! og summen av alt dette var at jeg ble så inspirert at jeg tok på skoene i går og noterte 16.60km.

Så takk jenter, for at dere (uten at dere var klar over det) fikk meg til å løpe en langtur i ferien!! ;-)

20 kommentarer:

  1. Hey hey så bra!
    Ja da, langturar kvar 10.dag hadde vore fint, det.
    Men så tenker eg au om du får til ei slik kvalitetsøkt som den 16,6km du tok igår inniblant, burde det vel vera veldig bra?
    Eg synst også det er vanskeleg på få til langturane, men så blir kvaliteten på FÅ langturar stort sett bedre enn om du hadde tatt dei halvhjarta i hytt og pine.

    For ein herleg gut du har!
    Hadde besøk av Marie og Sakarias i går, og lurar på: kor tek desse gutta energien sin frå, tru?
    Men herlege er dei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig!! Om jeg ikke klarer å få til langtur hver uke eller hver 14-dag så er det helt ubestritt kvalitet over de øktene jeg får til; og det er jo viktig det også!

      Ja det er helt utrolig hvor mye energi det er i en så liten kropp; og hvor intens de kan være.... skravla går non-stop og det er konstant "mamma, mamma, mamma bla bla bla" ;-) Og så ligger han på lading 12t hver natt.... ja ja ;-)

      Slett
  2. Nei, ferie med en aktiv liten gutt er ikke ferie i betydning avslapning. Det er skikkelig krevende! Vi har en fireåring (og en snart 10-åring), og jeg skjønner hva du mener når du skriver at det er vanskelig å få til en langtur når du i tillegg skal ha overskudd til barnet etterpå.
    Så at du fikk til en langtur, er kjempebra!
    Men det er ikke så lenge før han blir mer selvgående, tro meg:) Plutselig har vi nærmest full frihet.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja jeg vet: brått har de forlatt redet og så sitter vi her med sjegget fullt av postkasser ;-)

      Slett
  3. Jaja, har du vondt i viljen, så er det bare å ringe. Jeg er sjelden vanskelig å be når det gjelder langturer, siden det er det jeg liker best med løping. Må bare kvitte meg med øreverk først (er det virkelig mulig å få det i juli?)...

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe ;-) Noen dager er viljen vrang men i hovedsak er det vel mangel på overskudd som stopper meg.... nuvel, poder blir eldre og roligere (??), det blir mer sammenhengende søvn og livet lettere hehe

      Slett
  4. Hehe, den barneproblematikken er jeg godt kjent med... Men ikke noe å gjøre med, så da får man være klok (som du er) og ikke tøye strikken for langt.

    Gleder meg til mer bosu-ball til høsten, jeg! Du er vel med så jeg slipper og stå der som en idiot helt alene? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp jeg er selvsagt med så sant de legger timen til et passende tidspunk.... så ja: du skal slippe å stå der alene å føle deg som en idiot! ;-)

      Slett
  5. Oi, så gøy å være med på å motivere! Grattis med vel gjennomført langtur.
    Og sånn ellers er jeg veldig imponert over spreke småbarnsforeldre, har mer enn nok med meg selv og jobb i tillegg til trening. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, jeg tror de med barn tvinges til å være effektive og til å planlegge. Det kan jo være en fordel i forhold til å få avviklet øktene. På den annen side så føler jeg at jeg har vært en av dem som ikke har orket å trene så mye de første årene av podens leveår... noen synes ikke å være plaget at lite nattesøvn i det hele tatt men jeg er definitivt avhengig av mer enn 2x2-3t søvn om natta ;-)

      Slett
  6. Klua med aktive barn... Og ha flere da sliter de hverandre ut. Nå når eldste er ti og minste fire for jeg litt hjelp og blir ikke helt utslitt. Når det er sagt så de langturene tar veeeldig lang tid og det er det som er største problemmet for meg. Jeg må si jeg er megaimponert over din langtur på nesten 17 km ikke så lenge siden var 12 km langtur for deg for du se snart løper du en maraton

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er vel noe i dette med at ett barn er som ti mens flere barn er som ingen! Jeg merker at jeg ikke orker å være lekekompis HVER dag, 12t i strekk, i ferien.... phu ;-) Og at de dagene han har kompiser på besøk så er jeg totalt overføldig.... så det er helt klart en fordel med flere barn!

      Slett
  7. Hei! Så gøy at JEG kunne motivere DEG for en gangs skyld da! Det er som regel motsatt vei, hehe...

    Men gratulerer så mye med 16,6km (selv om jeg syns å skimte 20km på klokka?)! Utrolig bra, til tross for at du har en så krevende hverdag utenom.
    Jeg har jo ikke barn heller, så det blir liksom mye "lettere" for meg å få gjort disse langturene. Eller, "lett" blir kanskje litt feil ord å bruke da men ;)

    Og en ting til; jeg syns altså at du skriver så utrolig bra her på bloggen. Ordentlig kvalitets messig innhold:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Motivasjon går alle veier så du bidrar til motivasjon du også skal vite!! 20Km turen var tidligere i sommer ;-) min hittil eneste lange langtur! Takk for ros ;-)

      Slett
  8. Langturer føles godt - det kjennes på kroppen etterpå!
    Ble en langtur på meg idag, men ikke løping.
    Derimot sykling. 45 km idag. Det kan vel defineres som langtur det også, selvom det mest var en kosetur med snittfart på 2:50 min pr km :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp det føles utvilsomt godt!! Og langturer på sykkel er også et meget bra alternativ og nødvendig om man skal bli god/bedre syklist!! Jeg har hatt et par langturer på sykkel og det føles deilig å surre på lav puls i 2-2,5t. Lav intensitet på løp er langt fra like lett som på sykkel.... for meg!

      Slett
  9. Sø flink du æ Silja... Eg he nok hatt poden i bæremeis litt længe... Sø stakkaren må fremdeles slite uppi meisen, viss eg he problem mæ å få inn langturen... Må han sita i meis, æ det bare snakk om toppturer! :-) :-)
    Mæn mæ søpass lange løpeturar, he du marathon som mål då? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha du er sterk; jeg hadde ikke orka å bære 20kg på topptur om jeg ikke måtte.... men på den annen side så har poden min sittet i bæremeis kun en gang! Han har vært i overkant ivrig og nektet å sitte i vogn etc fra før han var 2år. Så her måtte vi innføre sparkesykkel og da blir det litt vanskelig med toppturer i meis hehe

      Nei ingen maraton i planene mine; men hadde håpt å debutere på halvmara i år, på asfalt, men da må jeg få løpt en hel del mer på asfalt først.... vi får se!

      Slett
  10. Takk til deg, du motiverer og setter ting i flott perspektiv!

    SvarSlett