mandag 11. juni 2012

Salomon Trail Tour –inn i granskauen moro!!!


I dag løp jeg Salomon Trail Tour (3,5km) og det var bokstavlig talt inn i granskauen moro!!! 

Terrengløp er hardt men definitivt det morsomste jeg vet! Løype var svært teknisk og jo mer teknisk, det mer moro er det i min verden. Jeg kan ikke fordra ”terrengløp” som i hovedsak følger grusveier; det er lureri.

Trail tour traséen var derimot hard-cord terreng og da digger Silja!

Det er mulig å låne Salomon sko så jeg måtte selvsagt teste et par. Litt skeptisk på oppvarminga men de var bra! Jeg tror jeg vil teste dem en gang til bare for å være sikker liksom....

Jeg trodde jeg skulle bruke 20-25min på 3,5km i terrenget men emit klokket meg inn til 19:36min. Gjett om jeg vokste 3cm etter målgang da ;-)

Tim -haren Goliat
Og det hele skyldes selvsagt at jeg hadde verdens beste hare i dag: Tim! Jeg løp nemlig i hekken på Tim nesten hele løpet og innrømmer glatt at jeg dermed også skriver dagens løp inn på selvtillitskontoen med store bokstaver. For hva er vel mer tilfredsstillende for en liten mygg som meg enn å ligge i hekken på goliat gjennom et helt løp? Hvor ofte skjer det liksom? Cirka aldri!

Goliat ;-)

Dagens løp var et usagt internt lite oppgjør innad i familien. Begge var vi klar over at differansen mellom oss kunne bli liten i dag og dermed var det ”game on” for begge fra start.

La oss fjese fakta
Først av alt: terrengløp er ikke Tim’s sterkeste gren, så at differansen mellom oss i dag var liten betyr ikke det at jeg er en rasende god terrengløper, for det er jeg ikke. Jeg bare liker å løpe i terrenget for da slipper jeg å tenke så mye. Og, jo kortere og jo mer teknisk jo mer er det til min fordel. Så dette forteller oss derfor bare at terreng er bortebane for Tim; han er en beskjeden terrengløper i blomstringsfasen ;-)

Så skal det også sies at Tim løp to runder mens jeg kun løp en runde. Tim passerte første runde 49sek raskere enn meg og hadde snittpuls i høy sone 2. Jeg derimot, jeg lå jevnt rundt 181 (sone 5)! Så mens Tim neste ikke ble svett under arma så var jeg definitivt i dødssona og jobba knallhardt det meste av løpet. Og det utgjør jo en liten forskjell.... og jeg vet ikke om jeg hadde orka to runder i dødssona :-)
Ja man blir møkkete på bena så det er alltid smart å ta med tørre og rene sko til hjemreisa!

Skrekkblanda fryd

Vel, vel, det viktige i historien er jo at Tim fryktet meg! Og det kan jeg jo ikke si annet om enn at morer meg! Etter ca 1,5km i løpet la gutten seg ned i en myr. Om han var tørst, sliten eller kun uheldig og tryna vites ikke. Det vi derimot vet er at han kastet et blikk bak mens han nå lå der å kava og fikk se at jeg lå to meter bak. Og dette synet av hans fru like bak resulterte i at han satte opp tempo. Veldig! Og jeg hang meg på! Selv om det var med en stor porsjon ærefrykt jeg lå bak den røde fare.... ”skrekkblanda fryd” er vel det som beskriver følelsen best!

Resultatet ble dermed at vi begge fikk pressa opp farten; vinn-vinn! Kan det bli bedre? Neppe!

Tim persa med 2min i dag og innrømmer at han lot seg jage av myggen i dag!! Moro!

Disse små interne konkurransene er fantastisk motiverende og slettes ikke annet enn positive. Det medfører kun at vi begge skjerper oss. Når jeg ”konkurrerer” mot Tim så bruker jeg egentlig bare han som motivasjonsfaktor slik at jeg presser meg det lille ekstra.

Så da fikk vi jaggu lekt litt i dag også! ;-)

HER kan du se video fra Trail Tour for deretter selv å bli med på moroa!! Bli med, bli med, det er GØY! ;-)

18 kommentarer:

  1. Haha. Kjempen Goliat...Det er du som er kjempen i skauen da. i skauen er jeg en engstelig og redd halvgammel krok - som vrikker bein :)
    Men - det er gunstig å ha deg halsende bak da. For da må jeg tørre liksom. så persen min i dag - skyldes nok veldig mye deg. Tusen takk, kjære kone - for hjelpen. Men - hadde du hengt med litt til, så hadde jeg nok koblet inn enda 1.gir. Bare så du vet det!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha særlig ;-) Rundetidene avslører deg, du dabba av på siste runden da du ikke lenger hadde "kona halsende bak", men, neste gang.... da tar jeg to så da skal du få kjørt deg!

      Slett
  2. Jeg må nok løpe det neste uke. Har hatt lyst lenge, og jeg tror neste uke er siste sjanse? Gleder meg. Som deg er jeg veldig glad i terrengløp. Og da mener jeg selvfølgelig ordentlig terrengløp, ikke "grusvei og femti meter tørr sti".

    Og det er klart du skal skrive det på selvtillitskontoen. Dette var en tydelig formbekreftelse. Uten tvil!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja neste uke er siste sjans Siri! Du må få med deg denne opplevelsen for her snakker vi start i motbakke og ca 95% røtter, myr og gjørme! Perfekt for deg!! :-)

      Slett
  3. Morsomt med terreng, men jeg er som Tim beskriver, livredd for ankler og overtråkk. Dersom du liker dette vil jeg anbefale Fjellaløpet som går i mellom Mysen og Rakkestad. Kjempetraseer, morsomt og gjørmete. Her kan du ikke være redd for røtter, steiner og myrhøl. De er der hele veien :-))
    Jeg får ikke løpt løpet i år, men skal sikre meg en og annen treningsrunde der. For 9. September, ja, da er jeg i København for å løpe powerade halvmaraton :-))
    Jan Arild

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er notert Jan Aril!! :-) Bare det ikke er kjempelangt (jeg er ingen langløper) og det ellers passer så skal Fjellaløpet opp til vurdering! Takk for tips!

      Slett
    2. Fjellaløpet er 5,10 eller 21 km. langt. Noe for enhver smak :-))

      Slett
  4. Ha,ha, morsomt å lese! Omtrent slik vi også har det i heimen hos oss: stadig konkurranser innad! Er enig med deg, grusveg er ikke terrengløp!
    Og ang. Salomon sko: nå har jeg to par (et par gore-tex) og jeg elsker begge to!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Interne oppgjør er motiverende!!

      Jeg husker at du anbefalte Salomon og har hatt det i bakhodet; og sjansen til å få prøve et par på løp var et trekkplaster for min del!

      Jeg syntes skoen satt som et skudd på foten men de føltes veldig tunge på oppvarmingsrunden. Og jeg var redd for at det var for mye "støtte" under benet men jeg fikk ikke vondt slik jeg får med mine terrengsko (Asics). Under selve løpet tenkte jeg heller ikke over at de var tunge. Og jeg var aldri redd for å miste skoen da jeg sto fast i myra et par-tre ganger!!

      Nei, jeg tror disse kan havne i kolleksjonen min etterhvert.... :-)

      Slett
  5. Gratulerer!
    Jeg må si at det er gøy å løpe i terreng, men i motsetning til deg synes jeg at jeg må tenke for mye, må passe på og se hvor jeg setter foten. Jeg har tryna skikkelig en gang på glate steiner og slod hodet. Siden da er jeg redd å miste livet når jeg løper i terreng. Men godt for beina er det nok!og kjempegøy

    SvarSlett
    Svar
    1. For min del er det å måtte fokusere på hvor jeg skal sette bena til hinder for negative tanker som feks. "skal jeg ikke like godt bryte?", "uff så tung jeg er i bena, å så vondt det gjør" osv. Dette gjør at jeg løper med høy puls uten å synes synd på meg selv; og det er godt!

      Noen ganger satser jeg knallhardt i utforbakkene, så hardt at jeg blir litt redd ;-)

      Slett
    2. Jeg hører til de som synes grusvei er fullgodt terrengløp og snubler bare jeg hører om ei trerot - og i egne bein på flat asfalt, men jeg er enig i at det mer rusk på bakken det letter blir det å koble bort fra eget negative hode.

      Du fikk det til å høres morsomt ut.

      Slett
  6. Morsomt innlegg! Jeg har mye å gå på når det kommer til løping i skikkelig terreng. En av løpemakkerne mine er skikkelig dreven. Jeg er i bedre form enn henne, men hun er mye bedre enn meg teknisk i skogen. Hun knuser meg når vi løper på sti (les: røtter og stein). Jeg har lyst til å prøve alt som ikke er 20 km + på asfalt om dagen. Takk for inspirasjon! Tror jammen jeg skal finne fram terrengskoene i løpet av uka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja der ser du ;-) Løping i terreng vs asfalt er to helt ulike disipliner og det er vanskelig for mange å beherske begge deler optimalt...

      Slett
  7. wohoo! det er lite som er mer morsomt en litt intern konkurranse :) dere er spreke, dere. heia! :) og jeg tror nok den myggen er farligere enn vi tror jeg...

    SvarSlett
  8. Terreng er supermoro! Men en fisefin dame som meg må sørge for å ha riktige sko på, har jeg de rene og pene, tripper jeg rundt som en japansk turist i Frognerparken.
    Dessuten er terrengløping gratis core-trening, og det sier vi ja takk til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres så artig ut å ha en treningskompis i mannen. Du skriver kjempemorsomt, flira meg gjennom hele innlegget. Grattis til dere begge - liker vinn-vinn:-)

      Slett
  9. Shit, siste sjanse på mandag... Da må jeg telle litt på knappene her. :)

    SvarSlett