søndag 24. juni 2012

Jeg er ikke ”IN” –og det plager meg slettes ikke!


Dette er en sann og svært representativ samtale:
Han: løp du hel i Oslo maraton i år eller? (smiler)
Silja: nei
Han: løp du halv da? (smiler fortsatt)
Silja: nei
Han: hvorfor ikke?
Silja: jeg løper ikke maraton.
Han: .....men du har løpt mange maraton før du? (ser forbauset ut)
Silja: nei
Han: har du ikke? (ser litt rådvil ut)
Silja: nei
Han: aldri?? (svært forbauset uttrykk)
Silja: nei aldri
Han: har du aldri løpt maraton?? (forbauset uttrykk er nå erstatte med vantro og tvilende ansiktsuttrykk av typen ”særlig liksom”)
Silja: nei
Han: å....? (pause) jeg trodde du hadde løpt maraton mange ganger jeg....
Silja: (ja fra samtalen så langt så har jeg skjønt at du trodde det ja, tenker jeg) jeg løper ikke langt jeg!
Han: men du løper da mye og langt du?? (flåsete smil brer seg over leppene)
Silja: nei.
Han: (nekter tydeligvis å innse fakta) men du skal kanskje løpe maraton snart da?
Silja: nei.
Han: men hvor mye trener du da? hvor mange mil løper du pr uke?? (flåsete smil, igjen!)
Silja: (begynner å føle at samtalen er langt på overtid) 3-3,5mil i uka fordelt på 3-4 økter!
Han: (blir stille et øyeblikk, flåsete smil er borte...) hem..... (han fikk tydeligvis noe å tenke på!)

Samtale  er endelig over, tror jeg, men det viser seg at den bare var midlertidig over!

............... litt senere..............

Han: men løper du Birken a?? (flåsete smil tilbake)
Silja: (herregud, leave it!): nei, vet ikke, kanskje, vi får se!!
........................................................

THE END!
Blå (Frode), orange (Tim) etter maraton, rose (Silja) etter 10km pers i Rotterdam ;-)

Så, den som spør meg om maraton neste gang vet jeg altså med sikkerhet at ikke leser bloggen min!!:-)

32 kommentarer:

  1. Men kanskje du burde prøve å løpe maraton? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du ser jo ut som en løpedronning :)

      Slett
  2. Hahaha... Må jo le litt da ;-) Han hadde vel satt deg i bås.

    Kule sko forresten. Skikkelig rooooosa og fine!

    SvarSlett
    Svar
    1. ja tydeligvis ;-)

      Utrolig hvor sprek folk må tro at jeg er.... nesten litt synd å måtte skuffe dem! ;-)

      Slett
    2. Men du er jo råsprek!! :-D Bare så det er sagt.

      Slett
    3. Alt er relativt men at jeg er sprekere nå og at jeg har fått på plass en bedre grunnform er det ingen tvil om. Og at jeg har langt igjen hva lengde og mengde angår er det heller ingen tvil om; spørsmålet er bare hva jeg vil.... hvor viktig er trening for meg og hvor mye tid vil jeg invester i trening? jeg tror jeg er ganske godt fornøyd slik det er nå jeg ;-)

      Slett
  3. Jeg trener bare fordi det er gøy.
    Det gir meg så mye tilbake i form av velvære og god form, at jeg vil fortsette med det.

    At løpsformen blir gradvis bedre tar jeg som en bonus.
    At formen gjør noen kvantesprang innimellom, blir en ekstra-bonus. Det skjer kanskje 2-3 ganger i løpet av et år.

    Og nå har det skjedd denne uka. Plutselig blir tidene langt bedre enn forrige uke. Uten noen som helst endring i treningsopplegget.
    Trener bare jevnt og trutt.

    Da er det deilig å oppleve at rundetiden rundt Sognsvann forbedrer seg med nær 40 sekunder.
    Det er mye synes jeg.

    Når jeg jogger så mye raskere på en treningstur, ligger det godt an til ny pers på SRM :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Samme her: trener for at det er gøy og bedre form er en bonus.

      Jeg hadde også noen kvantesprang hvor jeg dro ned tiden med 20sek på Sognsvann. Det skjedde noen ganger og det er kjempemoro når man tar slike sprang opp på formstigen!!

      Slett
  4. Det der var ganske morsomt. Var det kanskje en som ikke løper så mye du snakka med? Så vidt jeg har forstått, er du rask. Det er ikke jeg. Jeg er heller seig. Men det er ingen av de ikkeløpende folka omkring meg som forstår forskjellen. De skjønner ikke at det er uaktuelt for meg å stille til start til 5 km, og at jeg synes at det er mye verre å løpe 10 enn 20 kilometer. De skjønner ikke at jeg aldri kommer til å løpe 10 km på under 48 minutter, for jeg løper jo så langt.... Hm. Ikke bry deg. Det har ihvertfall jeg slutta med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, vi er ulike og vi har ulike styrker/svakheter samt preferanser. Jeg liker helt klart 5km best og foretrekker kort og fort fremfor langt og sakte(re). Sånn er jeg og jeg gidder ikke hige etter å være noe annet enn det jeg er ;-) Jeg leker meg med treninga og koser meg innenfor de rammene jeg har og som du sier: de som skjønner det skjønner det, og de som ikke forstår får man bare ikke bruke tid på ;-)

      Slett
  5. Ha'kke skjønt hvorfor man på død og liv skal løpe så mange maraton jeg da. For meg (tror jeg da) blir det litt sånn, been there, done that. Nytt år, nye mål. Tror ærlig talt ikke det er så "sunt" for kroppen å løpe så langt. Nå erter jeg sikkert på meg en og annen...
    Men, bli med på Birken a! Jeg stiller i pulje 16, 1.57 eller no'. Slow and low, that is the tempo.
    Og til orientering, så er det å løpe 3-4 mil i uka kombinert med barn og karriere en stor prestasjon. For ikke glemme all core-treninga, sykling, svømming....

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det blir som jeg skrev lengre ned: har man lyst har man lov og jeg har ingen dragning retning lange løp pr dags dato.

      Birken.... njæ.... etter at de har lagd ny trasèen så vet jeg ikke om jeg gidder; sjarmen var jo den gamle løypa. Dessuten er det lenge til, jeg kan ikke planlegge såååå langt frem i tid, det strider mot min natur!

      Slett
    2. Ikke kødd da, Silja! Den gamle traseen sugde!


      :)

      Slett
    3. jeg kødder aldri Siri;-) jeg har kun løpt to ganger og i 2011 var det ikke moro fordi terrenget mangla ;-) men i 2009 var det greit. jeg likte at det gikk nedover jeg... kosta mindre krefter hehe

      Slett
  6. Hakke du løpt maraton?? Hehe. For. Å løpe maraton er det et grunnleggende krav: man må ha lyst til å løpe maraton! Er det ingen dragning mot det er det da ingen vits. Trodde jeg hadde "been there, done that" etter NY i 2007. Løp ikke i det hele tatt de påfølgende månedene. Men man kan ombestemme seg... (c: Sunt? Neppe. Men veldig fascinerende og lærerikt - om lysten finnes.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, nei jeg hakke d sjønneru ;-) Og det er akkurat dette som er mitt poeng: har man lyst har man lov og ærlig talt: jeg har ikke det minste lyst!! Og vet du hva mer; jeg er ikke det minste flau av den grunn ;-) Maraton er for alle; for alle som vil ;-)

      Slett
  7. Haha, minner meg om en samtale jeg hadde i forfjor når jeg ikke skulle løpe Stoltzen Opp (hææ? hva i all verden skal du den dagen som er viktigere enn Stoltzen da???). Det koster å ha et sporty image, hehe!

    Tusen takk for tips angående løpetightsen! Er sommervikar på XXL så skal høre om jeg kunne kjøpt et par til ansattpris. Hvis ikke gir jeg deg en lyd:)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, knallbra ;-) Og du har rett, det koster å være sporty, takk for at du sa det!! Det er jaggu kanskje bare noe jeg må ta til meg og leve med!

      Jeg er litt skeptisk til xxl tightsene; sjekk at det er "de beste" du kjøper i så fall og ikke "billig varianten"!

      Slett
  8. Ha! Rams opp alt du har løpt du, det stopper nok kjeften på de fleste!

    Ha en fin uke!

    SvarSlett
  9. Haha, samtaler som ligner denne har jeg også ofte! Jeg har heller ikke noe lyst til å løpe maraton. Foreløpig synes jeg det er nok av utfordringer å ta av ved de kortere distansene. Og jeg synes det er kjempegøy. Også har jeg rett og slett ikke lyst til å løpe maraton.

    Men så kjenner jeg meg selv godt nok til å vite at dette kan forandre seg, og at det helt sikkert blir minst ett (én?) maraton mens jeg er sånn passe sprek.

    Det er jo det som er fint med løpinga. Det finnes noe for enhver smak!

    SvarSlett
    Svar
    1. så det er altså ikke bare jeg som opplever dette... wow! merkelig at alt dreier seg om "når skal du løpe maraton" liksom.... skjønner at langt er in for tiden men likevel; det jo mange fler som løper kort enn langt tross alt.

      nei, la oss gjøre det vi lyster og la tiden vise veien!

      Slett
  10. Det tok over 15 år før jeg løp et halvmaraton.

    Tanken om å delta slo meg aldri, men så gjorde den det plutselig et år; jeg må jo prøve. Og det gjorde jeg.
    Det gikk helt greit og jeg synes det var gøy å være med.
    Men jeg tror aldri at jeg kommer til å prøve meg på helmaraton :)

    SvarSlett
  11. Min store drøm når det gjelder løping er at beinet mitt en dag skal bli såpass bra at jeg kan løpe maraton igjen. Å løpe et godt og veldisponert maraton er den ultimate løpsopplevelsen -- for MEG! :-) At andre kan oppleve en tilsvarende lykkefølelse ved å løpe f.eks en perfekt 800 meter, eller 5 km for den saks skyld, har jeg skjønt etterhvert ...
    Det kommer jo an på hva man er ute etter. Hvis målet bare er å gjennomføre, så kan man jo kanskje tillate seg si at det er en større bragd å gjennomføre et maraton enn en 5 km. Men hvis det handler om å gjennomføre et virkelig godt løp så kan utfordringen være like stor uavhengig av distanse. Mener jeg da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Meget bra sagt!! I agree! Og så handler det jo også litt om hver og en sitt utgangspunkt; og nå innrømmer jeg at vi har sveipa innom "The biggest looser" noen ganger.... og der kan det være en bragd å gjennomføre 1km løping!!

      Nuvel, jeg håper selvsagt at benet ditt blir bra og at du får løpt maraton igjen. Min erfaring og mening er at man aldri må gi opp og at "ønsket om noe langt der fremme" er viktig å ha med på veien.... uansett hvor uoppnåelig og umulig det kan virke! Jeg har jo brukt en del år på å komme dit jeg er i dag.... ;-)

      Slett
  12. Haha, nå lo jeg skikkelig godt. Og så ble jeg veldig glad for at vi alle er forskjellige og for at det fins forskjellige utfordringer for oss. Det blir litt som når folk tror at jeg løper megafort bare fordi jeg har løpt maraton - og så blir de skikkelig flaue når de skjønner at det ikke er tilfellet. Jeg bare ler, jeg, dette er jo uansett bare en hobby... Og jeg er glad du ikke føler at du trenger å bevise noe som helst ved å løpe en maraton!

    SvarSlett
  13. "Og jeg er glad du ikke føler at du trenger å bevise noe som helst ved å løpe en maraton!"

    Nettopp!! jeg er også veldig glad for!! ;-) Jeg føler nemlig ikke den minste trang til å bevise for verken meg selv eller andre noe som helst!

    SvarSlett
  14. Jahhh, jeg løper jo fortere og fortere for nesten hver dag nå!
    Ny bestetid rundt Sognsvann idag! Hva skjer??! Jeg føler løpsformen er så pigg for tiden. Digg! Det er faktisk utrolig deilig. Føler meg såå lett når jeg løper.
    Tror jeg må prøve meg på SRM med å få registrert en pers nå, før dette skulle endre seg :=)

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres ut som du må det ja ;-) Du kan ikke la en slik sjanse passere!!! Lykke til!!

      Slett
    2. Fantastisk morsom lesning.-) Du har en flott innstilling til trening, som smitter. Måten du skriver på er befriende og jeg må nesten alltid trekke på smilebåndet når jeg leser meg nedover:-)

      Slett
  15. Løpebobla er litt sånn som babybobla. Stakkarene utenfor vet jo ikke helt hva de snakker om, men prøver vel bare å bare hyggelige. "Så stor mage du har!" er like feil å si som "Så liten mage du har!" Jeg benytter enhver mulighet til velmenende kursing for alle som stiller litt dumme og uvitende spørsmål om løping. Enten stopper det kjeften på dem (uten at det er målet da) eller så vekker man en liten spire av interesse. Blant annet kan man f.eks lære folk at man ikke tar en Ironman med kun to løpeturer i uka (for alle kan vel sykle og svømme?!) Hehe

    SvarSlett
  16. du er IN, silja - uten tvil!

    SvarSlett