lørdag 16. juni 2012

Hove Tri -jeg slikker sårene ;-)

Hove Tri, hva skal jeg si? Det svei på flere måter!

Det var kaldt før start men regnet som bøtta ned over oss mens vi skiftet til våtdrakt hadde i alle fall gitt seg da jeg noe forventningsfull sto og trippet nede ved vannet. Jeg hakket tenner og skuet ut over bølgene.... 15C i vannet sa de.
Need I say more??? (FOTO: Jørgen Melau)

Svømminga
Beskjeden stilte vi oss opp bakerst og loffa forsiktig ut i vannet da starten gikk. Det tok ganske lang tid før jeg endelig turte å dukke hodet under vann. Det var nemlig en del bølger.... for å si det pent! Og det var første gang jeg skulle svømme under slike urolige forhold. Først svømte jeg bryst, så crawla jeg litt med hodet over vann og til sist bare dukka jeg ned i det mørke ukjente.

Mitt første møte med svømming i sjøvann, maneter og bølger.... en prøvelse men det var uproblematisk å holde fokus. Jeg følte jeg fiksa det fint. Full kontroll! Au. En brennmanet. Au igjen. Enda en brennmanet. Og slik fortsatte det. Hender og føtter svei. Det var maneter over alt og svømmedistansen virket endeløs lang (vist nok 1700m har jeg hørt ryktene si....?). Jeg ser at vi nærmer oss land, flott! Snart er det over. Det var bare ett aber som gjensto.... helt mot slutten svømte vi nemlig rett inn i en vegg av maneter og det var i grunn da moroa begynte. SPLÆSJ; en brennmanet mitt i ansiktet (og den traff godt! og det svei de neste seks-syv timene....). Jeg bråstopper og skriker, høyt og ikke til å misforstå: ”FAEN!!!!”. Og jeg som banner svært sjeldent.... (ti minuspoeng for den Silja). Jeg kommer på land og klokka viser 36min og matta passeres på 39:34. Bra.
Grimasene sier i grunn alt.... au au au!!

Problemet er bare at jeg i løpet av svømmeøkta har blitt ”stakkar”; jeg synes plutselig fryktelig synd på meg selv..... ikke bra! Det var kanskje den siste maneten som tok piffen? Jeg vet ikke, men jeg skjønner at løpet er kjørt for psyken min og jeg gir F!

I T1 virrer og skjelver jeg av kulde så jeg verken får av eller på klær. Jeg må også forsøke å spise en brødskive (for en brødskive til frokost kl.08 er alt forbrent). To biter brød ble det før hele skiva gikk i bakken.... Ingenting gikk spesielt bra i T1 og etter nesten katastrofale 7min er jeg endelig ute på sykkelen. Inn som nummer 13 og ut på sykkel som nr. 25! Utrolig!

Syklinga
Og det er ikke noe å klage på, jeg fryser ikke lenger, det regner ikke, det blåser ikke fryktelig mye heller og jeg føler meg helt ok; jeg har bare inntatt dødens holdning: jeg har inntatt ”gi F” holdningen.

Syklinga har jeg få kommentarer til –jeg kom frem uten å punktere, det er jo bra, og pulsen forteller sannheten: jeg kunne fint tatt i litt mer. Jeg var reservert og tok det pent og var ikke videre interessert i å race. At Tim lå bak var heller ingen motivasjonsfaktor i dag.... ”hvor lenge kan jeg holde han bak meg” ville vært den beste motivasjonen, men, NEI! Jeg gadd ikke. Du slette tid sier jeg bare..... for en skrekkelig holdning!

T2 kom og jeg forlot med følelsesløse tær i løpesko.

Løp
Løpinga var en katastrofe! Jeg begynte å gå allerede på første av totalt fire runder. Det var jo akkurat dette jeg ikke skulle gjøre; jeg skulle jo løpe hele distansen jo! Og når man veksler mellom å gå og løpe så tar det tid å komme til mål.... På runde nummer to var jeg på gråten men overbeviste meg selv om at gråting bare ville utløse pustevansker og var det noe jeg ikke var tjent med der og da så var det nettopp problemer med å puste; jeg hadde nok problemer med å komme til mål om jeg ikke skulle pådra meg selv mer problemer. Nei, gråte får du vente med til du er i mål! Ok!? Deal! Hva med å bryte da? Kanskje jeg bare skal bryte? Nei, det blir for dumt, da får du heller bare GÅ til mål. Ah, se til å hold kjeft kjerring å løp!! Tim tok meg igjen og jeg innser fakta: han får krysse mållinja mens jeg har en hel runde igjen! Bæsj! Urettferdig. Han sier at jeg er flink og at han elsker meg uansett; det hjelper......!
Ehhhh ja.... jeg klarer bare ikke å være seriøs når jeg ser et kamera ;-)

Og så var det bare seiersrunden igjen og brått var det over, etter 58:25min. Løypa var i følge ”sikre kilder” 10,75km så det får vel være greit.
SVÆRT gla (og fortsatt useriøs foran kamera) ;-)

Publikum var enestående! Mange var flinke til å heie. Den beste var vel Espen sin ”Silja, i farta” kommentar..... jeg måtte trekke på smilebåndet for så lite ”i farta” som i dag har jeg vel sjeldent følt meg! :-) Veldig velfungerende arrangement så om noen bare kan finne opp en manet-fanger til neste år så kanskje.....!
På vei hjem. Første stopp var Meny for innkjøp av Aloe vera for å lindre smerten i fjeset. Deretter var det forsøk på å ta igjen litt tapt nattesøvn.....

De harde fakta:
Svømming: 00:39:34 (13)
T1: 00:06:57 (25)
Sykkel: 01:22:00 (23)
T2: 00:02:50 (23)
Løp: 00:58:25
Totaltid: 03:09:43 (19 av totalt 42 kvinner)

Kanskje jeg like godt skal legge opp??? :-)

36 kommentarer:

  1. Herregud, Silja. Du er jammen litt av et råskinn! Jeg skjønner jo at dette var en tøff dag med mange tøffe tak, men du er virkelig knallhard som fullførte. Og du legger jo ikke opp. Håper du ser det samme som meg når du får sovet litt.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, nei jeg legger nok ikke opp, men, jeg tror jeg skal skru ned til sprint-distanse. Det tror jeg passer mitt gemytt bedre; da føler jeg at jeg kan få tatt ut litt av det jeg har inne.... på lang distansen blir jeg parkert fordi jeg ikke evner å sykle og det dreper nok en del av motivasjonen min (det forsto jeg vist i dag). Nuvel, til tross for dårlig moral og svak vilje i dag så skal jeg ikke klage ;-)

      Slett
  2. Nå har du hatt to så gode løpeopplevelser, og så lar du deg psyke ut av en dårlig dag. Nei, vet du hva!
    (Men jeg forstår følelsen. En tøff dag, kaldt og javlig, med maneter att på til, det kan ta knekken på de fleste. Men du sto på ditt og fullførte. Og du kom faktisk på den bedre halvdel av resultatlista...)

    Sov på det. Ny dag, nye muligheter.
    Og lykke til med ansiktet. Auch!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg oste av selvtillit tidligere i uka og det gjør jeg fortsatt, men det er viktig å ikke blande kortene her: løping er en ting, triathlon er noe helt annet. Og når vi snakker triathlon så suger selvtilliten mens på løp oser jeg av selvtillit for tiden. Og dette igjen betyr ikke annet enn at jeg føler meg på hjemmebane på løp, jeg føler at jeg behersker det, og jeg føler meg ditto på bortebane på tri, jeg føler ikke at jeg behersker kombinasjonen av tre disipliner.

      Så er det opp til meg om jeg vil utsette meg selv for hjemme eller bortebane opplevelser..... ;-) Jeg gir meg jo sjelden uten kamp skal sies, men det skal være gøy, så jeg må bare finne ut hva jeg synes er gøy og fortsette med det jeg synes er gøy! ;-)

      Slett
  3. Det du trenger nå er masse kjærlighet, en stor skål med smågodt og en god natts søvn, så er nok Silja i farta igjen om kun kort tid:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Uante mengder kalorier er inntattt, og sovet godt har jeg, og triathlon suger fortsatt ;-)

      Slett
  4. du er TØFF! triatlon er ikke barnemat og man kan være så konge man bare vil på en av grenene, eller flere, men om ikke alt klaffer så ser jeg at de negative tankene er vanskelig å kvitte seg med! uansett; vel blåst! du er helt utrolig :)

    og brennmaneter er noe fryktelige greier! jeg har hørt at det hjelper å tisse på brannsåret, men det er kanskje ikke et godt råd i dette tilfellet..?! :P aloe vera er nok tingen! over og ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. tisse på såret ja, hahaha, skulle likt å vite om det faktisk virker eller om det bare er en vond spøk ;-)

      Slett
  5. Jeg sier bare: TØFFING! Enig med Anna og Tone her, ikke la deg psyke ut av dette, og ta det litt med ro på sofaen. Etterpå kan du gjøre opp status over hva som er verdt hva :)

    SvarSlett
  6. Dette er jo ikke dårlig! Jeg synes det virker som en bragd bare å gjennomføre, og å bli 19 av 42 er jo heller ikke ille. Jeg synes du skal være stolt over vel gjennomført triatlon:)

    SvarSlett
  7. hehe, takk damer ;-) Jeg sa vel til hun som kom like bak meg (og som var like tårvåt i blikket som meg) at vi hadde all grunn til å være fornøyde, og det mente jeg. Det jeg ikke er fornøyd med er min egen holdning; så her må jeg ta en runde i tenkeboksen!

    Det viktigste er at jeg vet med meg selv at det ikke var følelsen av motgang (typ vær, vindt, maneter, likfingre, osv) som var problemet. Og jeg tror jeg allerede vet hva problemet var og når man vet det så kan man jobbe med det og/eller finne alternative løsninger ;-)

    SvarSlett
  8. Du må ihvertfall ikke legge opp. Og din tempo både på svømming og løp synmes jeg helt fantastisk, særlig med tanke på brennmannetert (det tenkte jeg ikke på) og det at du vekslet mellom å gå og løpe (når det gjelder sykling har jeg ikke peiling var er en akseptabel tempo). Synes du er utrulig tøff!!! skikkeli imponert over deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Problemet er syklinga; jeg kan ikke sykle! Og det gjorde meg deffensiv i går; jeg koblet ut etter svømminga og inntok holdninga "hva er poenget med å stresse? Jeg kan jo ikke sykle så det er jo ikke noe poeng å kjempe videre". Jeg inntok en forutintatt holdning om at jeg ikke ville innfri på syklinga og slikt blir man giddaluas og daff av! MEN, gjort er gjort og heldigvis lærer man noe :-)

      Slett
  9. Hørtes nesten litt HungerGames-aktig ut.
    (altså at de hadde sluppet ut manetene for å høyne vanskelighetsgraden og skape spenning??)
    Den aller største prestasjonen er å komme seg til mål når psyken, holdningen og faenskapen har tatt over.
    På den måten hadde du kankje det beste løpet av alle.
    (sa hun, sjokkert over hvor mye positivitet man kan ha på andres vegne -))

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, fantastisk godt sagt; bra kommentar!! ;-)

      Slett
    2. Ikke særlig med de brennmatene midt i fleisen, men fytti - jeg bøyer meg i støvet:-) 36 min på 1700 meter er jo ei veldig god tid. Syklinga får du øve på til neste år, og løping kan du jo. Vet du - jeg fikk lyst til å henge meg på til neste år, seriøst!

      Slett
    3. Ja, altså, rett skal være rett, klokka viste "36 og noe" så fra tiden ved mattepasseringa på 39:34min så var nok "og noe" en hel del og sikkert nærmere 37min (kvalifisert gjetning). For at jeg kan ha brukt 2,5min fra jeg stakk hodet og armen over vannet til jeg fikk gakka meg opp til T1, det er ikke usansynlig ;-) jeg var nemlig ganske løen i bena haha.

      Syklinga er mitt svake punkt og det er nok der skoen trykker for min motivasjon.... men kan ikke du overta stafettpinnen heller enn å henge deg på? Du tar neste år mens jeg tar et friår? ;-)

      Slett
  10. Oi oi, dette var spennande lesing, reine psyko-thriller ;)
    For det første: Gratulerar med gjennomført!!
    Så bra at du ikkje ga deg!

    Der var det nok mange tankar som satte deg ut av spill, virkar det som.
    Det er kanskje det som er så spesielt med triatlon? At sjølv om du alt har takla svømminga, så ventar det fortsatt syklinga, og så skal ein tross alt løpe etterpå...

    Eg pleier alltid å berre tenke på éin ting av gangen:
    På svømminga (heldigvis så elskar eg å svømme, så her får eg jå ein naturleg kikkstart) så tenker eg berre på at eg skal kose meg på svømminga.
    Det finst forresten solkrem med beskyttelse på brennmanetar. Det er det lurt å bruke!

    På vekslinga så er svømminga unnagjort, og det gjeld å vera rutinert med å bytte til sykkelutstyr.
    Og då GLØYMER eg svømminga og berre syklar. Eg har kanskje i bakhodet at eg skal springe etterpå, men dette tenker eg ikkje på før 10min før T2.

    Så får du ikkje lov til å seie at du ikkje kan sykle, fordi det kan du jo! Du har jo sykla masse i år! Du kunne berre ha tenkt at syklingen er oppvarminga til løpinga, og det er dér styrken din ligg? :)

    Eg trur det er viktig å nullstille seg mellom disiplinane, og ikkje fokusere på alle tre samtidig.
    Men eg synst du gjorde ein kjempebra jobb, sidan du ikkje gav deg!

    Men kan hende kortarre distansar er meir for deg?
    Eg har tatt ein del supersprinttriatlon, og dei er sååå artige.
    Men der også kan det vera brannmanetar og punkteringa, men alt er mykje fortare over, og ein kan gje bonnpinne ;)
    Eller om du fann meir "ro" i ein halvironman???
    Då har du bedre tid imellom, og kan "slappe" av på sykkelen, og så løpe godt etterpå.
    Berre eit forslag (når triatlon ikkje suger lenger da ;) )
    (Forresten så er plass 19 av 41 bra plassering!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det MYE bra ;-) Solkrem som beskytter, ja, det er liksom noe jeg har hørt om men har jeg det? NEI! ;-) Og du har kanskje helt rett i at jeg enten må ned eller opp ett hakk hva distanse angår for å finne roen.... veldig godt poeng!! Jeg tror du har helt rett!

      Sykla masse ja.... vel, alt er relativt. Før konkurransen i går hadde jeg sykla ca 10 økter (350km totalt) men det er tydeligvis slettes ikke nok for jeg evner jo ikke å få opp farten. Kanskje det rett og slett er slik at uansett hvor mye jeg sykler så kommer jeg aldri til å få det til? jeg er litt redd for det nemlig.... men vi får se ;-)

      Jeg skal i alle fall la dine ord synke inn for her var det mye bra! Takk ;-)

      Slett
  11. Hjelpemeg, hvordan klarer man å fortsette etter å ha blitt bombardert med brennmaneter? Imponerende bare det!! Synes du er sykt tøff, jeg! Kjipt at det var mye negative tanker, men du gjennomfører allikevel. Har du noen drøm om halviron..?

    SvarSlett
    Svar
    1. Svaret på spm. ditt er kort og godt: NEI absolutt ikke!!! ;-)

      Slett
  12. For det første : du gjorde en bra konkurranse. Både utifra forutsetninger, dagsform OG maneter.

    Triathlon er en komplisert greie, for du skal faktisk gjøre 3 disipliner - og det viktige er å prestere optimalt der og da. Hove Triathlon er ikke lett. Svømming i sjø, teknisk sykkelløype og en tung løperunde. I en sånn løype blir det sykkeltekniske viktig - siden det er opp / ned, svingete og hele tiden urolig. Der har du ikke så mye erfaring - for det å sykle frem og tilbake i Sørkedalen er noe helt annet. Men du gjorde det BRA !

    Og det viktige blir å ha fokuset på den disiplinen du driver med i nuet. Når jeg svømte, så tenkte jeg kun svømmimg. Når jeg syklet, tenkte jeg kun sykling osv.

    Jeg er ikke så sikker på om å kjøre sprinttri er noe "lettere"...Da vil alt gå mye fortere ja, men det betyr også at du må prestere enda mere optimalt....

    Får jeg deg til å sykle 40 km bedre, ikke nødvendigvis fortere - men med 100 % fokus der og da, så vil du ta syklingen annerledes OG prestere bedre. Det garanterer jeg! Fysisk har du 0 problemer.
    Nå vet du hvordan Hove er - da blir det lettere neste gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har nok en sperre eller to i forhold til lengden og dermed ligger nok fokus et par hakk lengre frem enn "i nuet" som du sier.... og på syklinga var det "det svir i tryne" som tok alt fokus og da ble jeg jo ikke mindre stakkar ;-) Nuvel, jeg er helt enig i at jeg presterte bra ut fra forutsetningene osv osv men jeg er likevel skuffet over meg selv fordi jeg ikke hadde den rette mentale innstillingen.... pyttskitt, jeg er ferdig med å surmule nå ;-)

      Slett
  13. Klart du ikke gir opp - SLIK er i alle fall ikke Silja. Blir heller overrasket om du ikke står oppstilt på startstreken neste år også - med ansikt og hender dekket av et eller annet som beskytter mot brennmaneter. Du er jo rå, enkelt og greit. (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har selvsagt helt rett! Når jeg "mislykkes" (eller når jeg selv føler at jeg mislykkes) så må jeg alltid forsøke å reise kjerringa etterpå; det ligger bare i min natur! SÅ det er fare for at jeg må trene litt mer for deretter å gi det en verdig(ere) avslutning enn dette... ;-)

      Slett
  14. Jeg er kjempe imponert over hva du presterer! Det er bare å stå på og ikke gi seg, du greier det meste!

    SvarSlett
  15. Hei Silja! Gratulerer med vel gjennomført konkurranse. Sånne dager som du hadde på lørdag er helt pyton, men de er veldig lærerike, og neste gang har du helt sikkert en plan når hodet begynner å jobbe mot deg. Jeg har selv løpt med gråten i halsen og pusteproblemer i skuffelse over egen prestasjon, og det måtte jeg rett og slett bare slutte med. Og til ditt forsvar, du var ikke den eneste som mistet litt piffen av brennmaneter og kulde på lørdag.

    Husker selv at jeg stakk hånden inn i en brennmanet under Hove i fjor, og slengte den gjennom luften og bak på ankelen, tre timer seinere oppdaget jeg at det sved noe verre :D Men de sier at saltvann hjelper, så vi får tenke på det neste gang det svir. Ellers fikk en Oslofjording noe greier fra Røde Kors som nøytraliserte giften (hun hadde rød hals). Vurderer om jeg må få tak i det til neste saltvannskonkurranse.

    Jeg håper du finner ut at du synes triatlon er gøy allikevel. Bli gjerne med på sykkeltrening i Maridalen om du har lyst. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og gratulerer selv med vel gjennomført ;-)

      Det er ikke så mye som skal til; i dag var det noen som fortalte om ei som hadde måttet bryte etter å ha fått en brennmanet i fleisen..... hem tenkte jeg da. Kanskje jeg faktisk er en liten vikig likevel?? ;-)

      Og konklusjonen er: mer mat, mer mat, mer mat i forkant!!! Ernærings-smellen lyser jo lang vei her...... shit happens! gjort er gjort og spist er spist; jeg skal gi jernet ved neste korsvei!! Silja er kampklar!!

      Slett
  16. Kjempebra gjennomføring!!!

    Har på følelsen at dere (lang løype) hadde skremt bort endel av manetene før vi kom i vannet.. Men det var MANGE maneter!! Fysj! Spenennende lesning!:D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk;-) Jeg har aldri sett så mange maneter før..... men så var det første gang jeg svømte i sjøen også da (hvis vi ser bort fra den ene gangen jeg svømte 400m langs brygga i Eidfjord... der var det ingen maneter hehe)!

      Slett
    2. Nei! Det var mange! Hvite, blå og rød:/ ett godt tips ( visstnok) er babyolje i ansiktet og på hender osv..


      Takk for det!

      Har lurt litt på å delta på Ogge triathlon 19 august, men det er igrunn det..:)!!
      Det er litt lengre distanser på den løypa ( i forhold til HoveTri), Svøm 700m, sykkel 48 km og løp på 8 km..

      Kommer nok i mål etterhvert, men ikke med noe imponerende tid vil jeg tro.. Hehe..

      Slett
  17. Hei, synes du er kjempegod jeg! Gratulerer med vel gjennomført!

    Svømming har jeg lite forhold til, vet egentlig ikke hva som er bra og dårlig tid, men ser jo av resultatlista at du hadde bra tid i forhold til din totale plassering:-. Løpingen din var bra, selv med gåing kom du godt under timen på den distansen.

    Dere er virkelig et supersporty par:-)))

    Hilsen Janicke L.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, du er snill ;-)

      Siden august 2011 har jeg svømt 5 ganger hvorav de tre siste øktene var i Sognsvann i ukene før. Uten svømmetrening så er 2:05-2:10min pr 100m helt i tråd med hva jeg kan klare; under 2min/100m krever litt trening! Så med debut i saltvann og bølger og uten terning er jeg kjempefornøyd med svømminga!

      Løpinga var mest en mental greie i kombinasjon med at jeg for lengst var tom for energi. Jeg var egentlig tom for energi allerede etter svømminga og uten energi og motivasjon til å kjempe så blir det vanskelig å presse.... vanskelig? jeg tror vi sier umulig å presse! ;-) For det er egentlig ingen grunn til at jeg skal gå så mye som jeg gjorde underveis, så dette må jeg jobbe med!!! :-)

      Alt er relativt, alt kan ses fra flere vinkler, så selv om følelsene klubber meg litt i hodet så sier intellektet mitt at jeg har all grunn til å være fornøyd ;-)

      Slett
  18. Hei Silja!
    Spennende oppsummering av Hove tri. Jeg har akkurat meldt meg på 2013 utgaven (sprint vel og merke) og trenger å lese meg litt opp. Frykter brennmaneter, men har hørt rykter om en brennmanetavstøtende krem som gjør at de kan få ha tentaklene sine for seg selv.
    Dette var interessant lesning. Nå gjenstår det vel bare å gjennomføre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke alle manetene var brennmaneter, men når sant skal sies så traff jeg ganske mange brennmaneter likevel.... og jeg burde nok brutt etter svømminga for den som traff meg midt i trynet tok all piffen! Fokus ble revet bort og det eneste jeg tenkte på de neste 7 timene var "au så jævlig vondt det er - trynet mitt brenner!". Bildet viser at jeg grein på nesa og det gjorde jeg også gjennom hele sykkel og løpeetappen. Så, smør deg godt inn med det ekspertene anbefaler og be aftenbønn så går det nok godt skal du se ;-)

      Slett