lørdag 12. mai 2012

Holmenkollstafetten -alt er relativt ;-)


Jeg er som kjent ikke opptatt av tider, men, i stafettsammenheng så er jeg selvsagt det! Da har man et ansvar i forhold til et lag, og da er det selvsagt noe helt annet! Da teller hvert sekund og da må man prestere sitt beste uansett.

Fornøyd eller ikke? Ja / nei / vet ikke

Alt er relativt!
 Jeg hadde ikke noen ide om hvor fort jeg kunne løpe etappen men jeg hadde to alternativer:
1) 1:10min
2) 1:03-1:05min

Jeg er ingen kortdistanseløper men basert på hvordan jeg kjenner meg selv så følte jeg at 1:10min burde være innen rekkevidde.
Fin plakett ;-)

Og jeg burde stoppet der... men det gjorde jeg selvsagt ikke!

I tillegg tok jeg utgangspunkt i det jeg trodde var Tim sin etappetid fra i fjor (59sek), differansen mellom han og meg på 600m (8sek), og ut fra viten om ”jo kortere distanse jo kortere er den tidsmessige avstand mellom meg og Tim” så burde jeg klare 1:03-1:05min.

Men jeg skulle altså holdt meg til alternativ 1, for man kjenner som kjent seg selv best!

Jeg løpe på 1:11min.

Skuffelsen var stor
Og jeg ble derfor først litt furten for jeg kunne ikke begripe at Tim, som slo meg med 8sek på 600m kunne slå meg med hele 12sek på 390m.... hadde jeg virkelig løpt SÅ dårlig? Kortere distanse var jo til min fordel så dette gav ikke mening; men det var da bjellene begynte å ringe for alvor (sent men godt)!
Smilet henger alltid løst selv i interne uhøytidlige tvekamper ;-) 

Tim hadde selvsagt ikke løpt på 59sek. Jeg hadde sett feil! Og alternativ 2 var dermed en grov overestimering! Og jeg var blitt direkte villedet av meg selv. Med bruk av riktig etappetid på Tim ble alternativ 2) 1:12-1:14min.

Og gleden var enda større ;-)
Ah, hvilken lettelse! Misnøyen med tiden 1:11min ble brått erstattet med aksept og anerkjennelse. Dette måtte altså bety at jeg hadde klart å løpe bortimot så fort som jeg kunne forvente -og da skal man jo være fornøyd! Jeg er ingen kortdistanseløper, langt fra en eliteutøver og slettes ikke lynet Mc Queen, men jeg kan fint leve med å tape den interne konkurransen i heimen med 2sek, så jeg kan også fint leve med tiden 1:11min (også etter å ha kikket litt på de andre elitedamene sine tider).

Så fornøyd eller ikke: svaret er selvsagt JA jeg er kjempefornøyd!! Jeg kunne neppe løpt så veldig mye raskere.... og det var moro og det er sannsynligvis først og siste gang jeg løper for kvinner elite og DET er jo noe å ha på CV’n ;-)

15 kommentarer:

  1. 1.08, 1.11 eller 59 sek...doesn't matter. Medalje derimot....Oooops , jeg fikk det :)
    Men du hadde en godkjent sprint debut altså, så tommel opp fra han med medaljen ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, du har helt rett, it doesn't matter så lenge du ikke slo meg med mer enn 2sek ;-DDDD

      Slett
  2. Gøy med stafett er det nå uansett! For et skjønt bilde av et sporty par=)

    SvarSlett
  3. Svar
    1. Utrolig bra - eliteklasse, det var jeg ikke klar over...:-) Veldig bra tid, grattis.

      Slett
  4. Fint at du er fornøydt. Tusen takk for tipset til min etapet. (jeg tenkte faktisk på det hele veien jegn løp).Jeg løp på 2,19 og jeg er IKKE noen løper før det dreier seg om halvmaraton. Jeg løp på 77 tid på denne etapenm og jeg løp min team over 40 plasser frem (på 650m) så jeg er fornøydt med min insats, når det gjelder hele laget derimot. ...??? vi falt 100 plasser fra ifjord. Men det var gøy, det var sosialt og morsomt. Vårens vakreste eventyr!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Løp du forbi 40 løpere??? WOW, det må ha vært deilig ;-) Jeg løp mutters alene jeg ;-)

      Slett
    2. Du var nok heldig som løp for eliten i bedriftsklassene var det betydelig mer rot og mer folk i løypa! Jeg så ikke alle jeg løp forbi men regnet meg til det fra resultatlista.

      Slett
  5. Gratulerer med bra gjennomført spurtetappe. Jeg blir matt bare av å tenke på det. Og du og kjæresten din altså. Jeg blir glad av at folk har det bra sammen.

    SvarSlett
  6. Du såg supersprek ut......og spurta perfekt i mine auger

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du Ingunn, det partiet på slutten hvor du sto var den delen av etappa jeg frykta mest, og det var dette partiet hvor jeg faktisk sprang best! Snedig ;-) MEN, løpt er løpt og det er ikke noen grunn til sure miner her, men jeg ser jo helt klart at jeg kom litt sent opp i marsj-fart; var nok litt for feig i starten gitt.... (b)æsj!

      Slett
  7. heia, spurt-silja! kanskje du har funnet deg ny konkurransegren?! :P

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe ja, og med tanke på at de beste i eliteklassen løp etappen på 55sek så har jeg litt å jobbe med ;-) Men det var gøy og jeg tror jeg skal forsøke å få med meg noen av kortintervallene til OSI også, må bare prioritere det!

      Slett
  8. Synes det hørters knallbra ut jeg..og 390 meter er langt når man løper så fort man bare orker:)

    SvarSlett