tirsdag 3. april 2012

Silja i gapestokken! ;-)

Vi spoler tiden tilbake til 8 Mars, ja, selveste kvinnedagen! På kvinnetrening sin blogg kommer følgende spørsmål denne dagen:

Hva er din største kostholds utfordring?

Jeg kvinnet meg straks opp og skrev som sant var:
”Min utfordring er definitivt sjokoladespising! Jeg har fra 1. mars skrevet ned alt av sjokolade (+smågodt) jeg har spist og skal gjøre oppsummering i slutten av måneden; oppsummeringen skal brukes som min egen lille gapestokk.... Meningen med å skrive ned alt er bevisstgjøring. Jeg tror at bevistgjøring rundt hvor mye sjokolade jeg faktisk inntar skal åpne øynene mine en gang for alle å få meg til å ta meg selv i nakken!!! ;-)”

Svaret mitt ble faktisk premiert (hurra!!) og jeg mottok kort tid etter premie i postkassa; denne deilige fleece jakken fra Mitchi: Deilig og varm, spesielt da jeg lå syk ;-)

So, now I have a confession to make.... this is the truth and nothing but the truth so help me GOD:

25 av 31 dager har jeg spist sjokolade og/eller smågodt
5 hvite dager (ren panikkhandling på slutten!!)
1 dag hvor jeg glemte å notere og som jeg dermed ikke husker
2 dager har jeg spist sjokolade etter harde intervalløkter (det jeg kaller nødvendige sjokoladekalorier, eller legale kalorier, kalorier som er lov de gangene man er helt på felgen etter trening)
7 dager har inntak av kaker og godteri foregått på jobben
6 dager spiste jeg kake og godteri i forbindelse med 5-års dagen til lillegutt (huset flommet over av godteri disse dagene og inntaket tilskrives tilgjengelighetssyndromet)
4 lørdager har jeg kjøpt smågodt (obligatorisk) Heldigvis ett år til neste barnebursdag ;-)

Og hvor mange kalorier snakker vi egentlig? Vel, det er bare ett ord som er dekkende og det ordet er: MANGE!

I dette regnestykket er alt medregnet: sjokolade, smågodt, kjeks, boller, is, kake osv. Mye har jeg eksakte tall på men for kaker og smågodt har jeg grovt estimert til 300, 400 eller 500kcal. Jeg har tatt godt i for ikke å underestimere....

Tallet er: 10078 (eller 325kcal/dag)! Det er og det skal være lov, men, det verken er eller skal være nødvendig hver dag Silja ;-)

Hvordan svarer dette med min egen oppfatning av situasjonen?
Ganske bra. Jeg trodde jeg hadde et daglig inntak på ca 200 (max 300kcal). Og jeg var klar over at jeg spiste søtsaker hver dag.... og jeg vet jo at tilgjengelighet er en stor fiende (noe jeg også fikk smertelig erfare i dagene rundt lillegutt's bursdag; 6/31 dager)!

Det jeg lærte av dette pilot forsøket var at jobben er en stor utfordring (7/31 dager). For på de fem hvite dagene var det også sjokolade tilgjengelig på jobb; det var bare jeg som (i ren panikk) valgte å motstå fristelsen (eller rettere sagt, jeg valgte å overhøre følgende kommentarer ”men du som trener så mye, du kan jo spise så mye sjokolade du bare vil”!) ;-)

Selv om antallet kalorier inntatt i form av kaker, boller, kjeks, is, smågodt, sjokolade osv tilsvarer antall kalorier forbrent på trening, ja så ønsker ikke jeg å bruke det som en hvilepute. Jeg står nemlig fortsatt fast ved mitt eget utsagn om at nødvendige sjokoladekalorier er greit mens de unødvendige kan jeg med rette kutte ned på!!!

Så, da er det vel bare å gjøre det da Silja ;-) Eller????


To be continued....

13 kommentarer:

  1. Noen snakker om trøstespising, men for meg var det en trøst å lese dette.
    For jeg er i samme situasjon selv og er veldig glad i sjokolade og godteri.

    Selv har jeg klart å motstå endel den siste måneden, men det er jaggu ikke lett!
    Særlig etter en treningsøkt synes jeg at jeg fortjener noe godt.
    Det er lett å svippe innom butikken på vei hjem før man hopper i dusjen.
    God og varm setter man seg i sofaen og forsyner seg av deilig is eller noe annet godt.

    Jeg må slutte med!
    Litt kan jeg unne meg, men ikke så mye.

    Men jeg har iallfall klart å dempe brusdrikkingen min. Prøver å holde det til kun i helgene. Men det er fortsatt for mye. Og altfor godt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis man trøstespiser kan det være greit å finne årsaken til trøstespisinga; når man har kartlagt problemet som ligger bak trøstespisinga kan man jobbe med saken.... Jeg trodde jeg for det meste trøstespiste men etter å ha sett nærmere på saken så tror jeg ikke at det er trøstespising som er min største fiende; i alle fall ikke utfra hvordan jeg definerer trøstespising.

      Etter trening er alltid vanskelig men om jeg spiser sjokolade etter trening så føler jeg i alle fall at jeg har et reelt behov for å spise det. På jobb er det bare snakk om å stå i mot presset og fristelsene; og det kan jeg klare, jeg må bare gjøre det. Jeg kjøper feks aldri en sjokolade i lunsjen og har ikke noe problem med å gå forbi godterihylla i butikken heller.

      Så, det er rett og slett bare slik at det alltid er en eller annen anledning til at vi har sjokolade liggende hjemme, så når søtsuget kommer så felles jeg ;-)

      Slett
  2. Jeg er målløs...
    Og mest sjokkert over at du faktisk har regnet ut hvor mange kalorier du har fått i deg...
    Jaja, men du vet å kose deg da !

    SvarSlett
    Svar
    1. Tim, min kjære: om dette skulle ha noen som helst effekt så nytter det ikke å telle antall kakestykker eller sjokolader. At jeg spiser sjokolade hver dag vet jeg jo. Så, dette blir for meg som med fart: 10km/t sier meg ikke noe men 5min/km sier meg derimot ALT. Så, antall sjokolader ble intetsigende mens antall kalorier er noe jeg kan relatere til, det gi mening i mitt hode ;-) Skjønner? ;-)

      Slett
  3. jeg bøyer meg i støvet, silja! ikke bare spiser du sjokolade og godis og kake og smågodt, men du passer på å nyte hver eneste bit og da er det lov :) så lenge man er bevisst hva man holder på med og vet hva man driver med, så er det kun en selv som setter grensene, men alt til sin tid og alt med måte. det er nesten så jeg fikk litt lyst til å ta frem skriveblokka og regne ut selv, men det er skumle greier, for her spises det til tider godis i så store mengder at jeg sikkert hadde fått til det tallet der på ei helg :P god påske, frk friskus - håper påskeegget er fylt og at det IKKE er med i noe regnskap.

    SvarSlett
    Svar
    1. Motivet bak var noe som var viktig for meg å kartlegge; er jeg en trøstespiser? Jeg har nok vært det litt skjønner du. Etter jeg fikk barn ble nok søvnmangel forvekslet meg søtbehov, og kveldene alene hjemme med poden ble nok litt stuslige og veien til godteskåla ble kort ;-) Alt til sin tid kjøper jeg; helt enig! Og nå er småbarnsperiden over så nå er det en ny tid med nye kjøreregler ;-) God påske.

      Slett
  4. Jeg kan i perioder spise enorme mengder godteri, for så i andre perioder ikke spise noe. Prøver jeg meg på å spise litt, er jeg solgt. Da blir "litt" fort til "enorme mengder".

    Tøft av deg å skrive ned alt, og nei, man trenger ikke så mye sjokolade. Det er bare så vanskelig å la være. Spesielt om man er litt sulten. Da er det altfor lett å hive seg over godteriet i skapet i steden.

    Fin fleecegenser. :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet jo at hvis man ikke spiser så forsvinner dette suget, og, jeg vet også at om man tar en bit (selv om man ikke har behov for det) så er man kjørt! Helt enig ;-) Har opplevd akkurat det samme som du skriver Tone.

      Nei, jeg må nok bare være litt strengere med meg selv.... jeg er jo en livsnyter, kommer til å fortsette å være det, men, å stramme inn litt skader ikke!! ;-)

      Slett
  5. Hva er målet ditt, Silja?

    Jeg sluttet å spise godteri (altså smågodt og sjokolade og den typen, potetgull og kaker er derimot lov) her en dag i mars. Det var liksom bare nok. Én ting er at det ikke er sunt for kroppen, men det er ikke sunt for hodet å tenke så mye på godis som jeg gjorde, heller. Etterhvert kan det hende at jeg kutter ned på potetgullet også, men foreløpig sliter jeg litt med å erstatte den energien jeg før fikk fra godis, så det må i så fall vente en stund. Eller kanskje jeg bare fortsetter med Sørlandschips.

    Jeg måtte også bare slutte tvert, fordi jeg vet at jeg ikke hadde klart å spise bare litt. Etterhvert har jeg riktignok planer om å innføre lørdagsgodt, men det er en stund til ennå. Det gjør jeg ikke før jeg føler at godisen har sluppet taket på meg.

    Tror min suksessformel er at reglene er enkle, sånn at jeg slipper å lure på om dette eller dette er greit.

    Hvilken fase kommer etter kartlegginsfasen i dette prosjektet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Målet er å ikke være en trøstespiser ;-) Og jeg vil ha kontroll!

      Litt mer konkret: jeg ønsker å spise godteri etter harde økter, og jeg kommer til å spise godteri på fredager med tanke på å loade systemet før konkurranser eller langturer i helgene. Så, det jeg egentlig sier er at jeg ønsker å spise ved behov! Jeg har ingen problemer med å døtte nedpå melk og godteri etter harde økter, men, det kommer alltid i tillegg til mat! Jeg bytter ikke ut måltid med godteri, det kommer alltid i tillegg.

      Det jeg ikke ønsker er alle disse unødvendige kaloriene; de som det faktisk er flest av.... typ på jobb. Og jeg ønsker ikke å ha suget etter godteri hver kveld... sitter jeg hjemme alene en kveld så kan jeg døtte nedpå og da er jeg en trøstespiser i egne øyne. Og det vil jeg ikke være.

      Og jeg er enig med deg i at energien vi tar bort må erstattes og jeg vil ikke komme i situasjonen hvor jeg ikke orker å yte fordi inntaket er redusert! Jeg har i hovedsak alltid trent kort og hardt, hatt mange hviledager, samt alltid spist mye godis; kanskje det ikke er så rart??

      Etter kartlegging kommer handlingsfasen ;-) jeg skal poste et innlegg om dette etterhvert.

      Er forøvrig imponert over deg som bare kutta tvert; DET kaller jeg seriøst forskningsprosjekt det! ;-)

      Slett
  6. Jeg prøver å være et godt eksempel for barna og spiser sjokolade og gotteri bare i helgene, men jeg er en bolle/skolebrød slave. Alle har sine syn der!!! Synes ganske dårlig av deg å ta dette tema akkuratt i Påsken. JEg skal jobbe hver dag og vi har svær Påskeegg fylt til toppen for hver helig dag denne uka (+ mandag). Skjenner ikke de mennesker som "ikke liker" sjokolade

    SvarSlett
  7. Lurt med slik kartlegging! Jeg har ikke gjort det så nøye som deg, men merker jo når jeg har lyst på sjokolade og smågodt. Det er som oftest ikke på lørdagskvelden, når man har "lov", men ellers i ukedagene når jeg enten er stresset eller trist. Snop på lørdager og etter trening er sunt, for da nyter man jo det! Men trøstespising er ikke så bra, da spiser man jo bare for å fylle et tomrom som egentlig burde vært fylt med noe annet - og da smaker det jo ikke like godt! Mine egne tanker fløt litt over på denne kommentaren, men uansett; jeg tror det er viktig å bevisstgjøre oss selv på hva og ikke minst når man spiser søtsaker!
    Forresten: for en fantastisk bursdagskake!

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig bra kommentar Mia og jeg er helt enig!! Jeg følte jeg spiste for å "fylle et tomrom" og da dette tomrommet ikke lenger var der så var søtsuget så godt etablert at jeg bare fortsatte å spise... så nå er situasjonen slik at jeg ikke lenger har noe tomrom å fylle men spiser likevel fordi kroppen er vant til det høye sukkerinntaket.

      Mitt "tomrom" gikk mye på søvnmangel. Krevende liv og lite søvn gjorde at jeg følte jeg måtte pigge meg opp ved hjelp av kaffe og sukker. Når arbeidsdagene ble lange og natten kort så kompenserte jeg med sukker. Og når man er flere hardtarbeidende småbarnsmødre som sliter med det samme så er skuffene på kontoret alltid fulle med sjokolade.... og da er det vanskelig å bryte sirkelen.

      Nuvel, trinn en er bevisstgjøring og trinn to er handling ;-) Så får vi se hvordan det ender ;-)

      Ha en flott påske!!

      Slett