fredag 20. april 2012

Rotterdam racerapport -yesterdays news ;-)

Planen for løpet var enkel: jeg skulle ikke jobbe før det gjensto 2km! Og jeg skulle løpe på følelsen. Å presse fra start var aldri et alternativ!

Og jeg anså 4:43-4:40min/km som riktig fart i forhold til denne planen. Game on! Nå gjensto bare det vanskeligste: ikke åpne for hardt! Bildene lyver ikke; jeg var glad for endelig å være i gang med løpet og det føltes deilig, uanstrengt og jeg SMILTE stort ;-)

Klar til start
Jeg prioriterte en god posisjon i startfeltet fremfor oppvarming; et meget smart valg!! 45min før start var jeg i slusa, jogga 4min, var innom toalettet og 30min før start ser jeg at folk begynner å samle seg.... jeg avbryter oppvarminga umiddelbart og stiller meg opp langt fremme i feltet. Jeg skulle løpe fort og jeg skulle IKKE ha reprise på starten i OM i 2009 (bakerst!)! Fem minutter før start har jeg på mystisk vis kommet helt fremme under startseglet.... Litt skeptisk og ukomfortabel først, men jeg forsto fort at jeg sto på rett plass!! ;-) Passering 5km, fortsatt fin i farta ;-)

Fin flyt
Saken var at de fem første kilometerne gikk klokkerent på 4:35min/km. Og: det føltes altså likevel uanstrengt.... no stress liksom. Og slik føles det jo ofte i starten av et løp, OGSÅ de gangene man åpner for hardt!! Så det var med en god dråpe ærefrykt jeg passerte 5km vel vitende om at tiden halvveis var i raskeste laget: 22:59min!

Veien til mål
Godt inne i den sjette kilometeren er det helt klart ikke lenger uanstrengt og jeg må ta et valg: slå markant av på farten og håpe at pulsen faller litt så jeg ikke sprekker som en ballong, eller, satse hele månedslønna på at jeg greier å jobbe de siste fire inn til mål. Jeg tror ikke på julenissen lenger så jeg valgte å gå ned på farten! Passering 8km og det er dags for å begynne å jobbe ordentlig!

Hvis man setter pers uten en eneste grimase så kan man umulig ha løpt hardt nok tidligere ;-) Og krefter til en siste langspurt har jeg alltid; selv med en positiv splitt på 37sek! ;-) Ingen kommentar!!! ;-) Rett før målgang og i mål som dame nr. 36.

Epikrise ;-)
Etter Rotterdam maraton sa Sylta følgende til kondis: "Det positive var at det føltes litt som en hurtig treningstur uten at jeg ble veldig sliten, så det vitner om en bra grunnmotor som må trimmes litt for å få ut sitt fulle potensialet".

Jeg sa ikke akkurat det samme, for så velformulert er jeg ikke rett etter målgang (ha-ha, tulla!). Nei, seriøst: jeg sa noe av det samme. Jeg sa til Tim at jeg var svært overrasket over å ikke føle meg sliten eller helt død etter løpet (for jeg pleier vanligvis å føle meg helt ødelagt etterpå). Og i mitt tilfelle vitner det ikke om en bra grunnmotor, men det vitner om en bedre grunnmotor! For som jeg har sagt før og som jeg kommer til å messe mye om: motoren min har vært fraværende og selv om Rotterdam er med på å bekrefte at grunnformen er blitt bedre så må jeg fortsatt jobbe mye mer med den videre! Så, å jobbe med grunnformen er fortsatt pri 1!

Men Rotterdam var en svært positiv opplevelse som gav enda en bekreftelse på at jeg er på rett vei og at jobben med å bygge grunnmuren har gitt resultater. Det var selvsagt veldig moro å løpe inn til ny pers, men jeg må vel si at denne opplevelsen av ”å ikke være helt utslitt” etter målgang var vel så deilig å få oppleve! Faktisk..... for meg er det kanskje den største prestasjonen her; at jeg faktisk får bekreftet at jobben jeg har gjort med å bygge grunnform har førte meg et skritt i rett retning!

Så nå er det bare å fortsette jobben med å bygge sten på sten ;-)

19 kommentarer:

  1. Fantastisk bilde før målgang! Ingen tvil om at du gir alt! Rotterdam virker artig - mulig det settes på listen for neste år.

    SvarSlett
  2. Gøy å lese løpsrapporter!
    Jeg tror også en god dagsform kan spille inn.

    Det der er en underlig greie synes jeg.

    For det første kommer og går den godfølelsen uavhengig av treningsopplegg og forberedelser.
    Den bare er der plutselig.

    Og enkelte dager merkes den jo ikke på forhånd.
    Jeg setter i gang å jogge og føler egentlig at det er et normalt tempo, men så passerer jeg 1. km og ser på klokka at "jøss, så raskt dette gikk a", jeg løper jo raskere enn normalt.Uten anstrengelser.

    Mens andre ganger kan jeg føle det fra jeg står opp om morgen. Ja selv nattesøvnen har vært svært god og man våkner med en godfølelse i kroppen. Ting flyter. Jeg føler meg lett som en fjær når jeg går og beveger meg.
    Og når jeg skal jogge merkes den samme lette flytfølelsen. Er bare å gi på og du får ikke denne tunge, slitenhetfølelsen som gjør at du setter ned farten fordi du ikke orker.

    Digg når man opplever slike "nå-flyter-alt"-dager! Da er det jo bare å køle på!

    Men jeg skulle ha likt å finne ut hva som gir slike dager. Siden jeg ofte opplever dette på dager når jeg våkner med en "dette-var-en-god-søvn"-følelse, så tror jeg det kan ligge 1 element der. Men hva er det som gir denne ekstraordinære gode søvnen av og til?
    Mitt forskerinnstinkt leter etter svar :)

    Kraftanstrengelser dagen før kan bidra til det, men ikke alltid. Andre ganger kommer en god søvn uten at man har jobbet/trent hardt.
    Noe utløser den gode søvnfølelsen som bidrar til så mye postivt, ikke bare god løpsform, men også godt humør :)

    SvarSlett
    Svar
    1. ja du har selvfølgelig rett: dagsform spiller selvsagt en rolle! God dagsformen, både på det mentale og fysiske planet spiller selvsagt inn! ;-)

      Slett
  3. Har du forresten min/km-tidene for hver km? Hadde vært gøy å se løpsutviklingen som ga det gode resultatet:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Løp uten GPS-forbindelse og jeg prioriterte ikke å klikke på klokka for hver km-passering; dermed har jeg bare passeringstidene i hode og jeg husker kun de 5 første med 100% nøyaktighet(!) fordi de gikk på 4:35min/km alle sammen; lett å regne og mattekunskapene var ikke byttet ut med melkesyre ;-) På sekundet nøyaktig passeringstider på de 5 siste tørr jeg ikke påstå at jeg husker; men jeg kikket på klokka for hver passering frem til 8km og konstaterte at jeg løp rimelig jevnt rundt 4:43min/km (ingen sprekk!). Og jeg husker kun nøyaktig passering 8km: 37:10min. Etter 8km fokuserte jeg bare på å løpe. Det viktigste for meg på de 5 siste var bare å følge med at jeg holdt noen lunne jevnt og ikke sprakk.... ;-)

      Slett
    2. Kommentar: man kan selvsagt diskutere hva som er definisjonen på "sprekk" og ikke sprekk her men jeg snakker for meg selv; jeg satte ned farten for å unngå total kollaps og fokuserte på å holde jevnest mulig tempo rundt 4:43min/km på de 5 siste. Jeg kunne fort fått en km eller to ned på 5min/km om jeg ikke hadde gått ned på farten etter 5km, og det er altså slike km-tider som dette som jeg personlig, og i mitt tilfellet, ville kalle sprekk (kollaps) i dette løpet ;-) Så, jevne kilometertide, selv om de gikk 7-10sek sakterer, var altså i mitt tilfelle ikke sprekk.... ;-) Alt er relativt og jeg sammeligner meg kun med meg selv (så får andre definere som de ønsker).

      Slett
  4. Så utrolig fine løpebilder! Alle var jo blinkskudd! (Grimaser skal man ha når man løper fort på slutten)

    Godt at formen er inne. Fin løpsrapport! :o)

    SvarSlett
  5. Så herlig å være fornøyd med et løp!Det inspirerer til videre trening!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, du har rett, det inspirerer til mer trening!

      Slett
  6. Wow, GRATTIS! For et tempo!! Og så pers uten å være skikkelig sliten, og bare ta løpet som en hurtig treningstur, ja det vitner vel om mer enn bare litt bedring av grunnmotoren?
    Jeg kan ikke fordra den dippen som kommer ved 6 km, men det høres veldig lurt ut å roe ned, hente seg litt inn før man setter inn siste støtet. Bøyer meg i støvet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, jeg sa ikke at jeg "tok det som en hurtig treningstur" men jeg sa vel at jeg ikke følte meg sliten/utslitt! etterpå, at jeg ikke følte meg mer sliten etterpå enn hva jeg har følt etter noen av de harde treningsøktene mine. Og det er jo bra ;-) Og jeg er selvsagt fullstendig klar over at dette også skyldes disponeringen av løpet samt dagsform; ikke bare at motoren har blitt bedre!

      Nuvel, sånn eller slik: jeg kjenner mine sterke og svake sider og selv om jeg er knallfornøyd så "tar jeg ikke helt av" heller; for jeg er veldig klar over mine begrensninger og at det gjenstår mye jobbe før skuta er ferdig lasta! Men det er jo også viktig å glede seg på veien og det gjøre jeg ;-)

      Slett
  7. Forøvrig, å roe ned fra 4:35 til 4:43 er vel ikke akkurat noen merkbar endring av tempo? ;)

    Veldig bra fotoserie! Der kan virkelig man følge utviklingen i ansiktsuttrykk, og av dem lese at det et var veldig riktig disponert løp. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, ja jeg synes bildene viser utviklingen veldig bra ;-))) Fra happy girlie til grusomme Grim ;-)

      Fartsfølelsen er nok ulikt utviklet hos folk.... men joda, jeg merka at farten gikk ned! Helt klart.

      Slett
  8. Inspirerende, Silja! Og veldig fine bilder! Jeg skal løpe min første konkurranse-10 K neste helg, har hittil bare løpt lengre løp, så jeg er mildt sagt ganske spent. Kan du si litt mer om hvordan du har jobbet med grunnformen? (Hva ligger egentlig i "å jobbe med grunnformen" etter din mening?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei gunnhild! Du er ikke glemt!! ;-) Jeg skal skrive et blogginnlegg som svar på spørsmålet ditt.... har vært litt for hektisk siste uka men det kommer altså et ordentlig svar så fort jeg får hodet over vannet ;-) Silja

      Slett
  9. Gøy med race rapporteer! Du er virkelig inspirerende og viser at man kan komme sterkt tilbake etter både sykdom og skade! For min del blir det 10 dager med pencillin, og så er vi klar til hard trening igjen=)

    SvarSlett
  10. Du er god:-) Jeg får håpe på et tilsvarende mirakel neste helg! Hadde vært hyggelig om kroppen kunne overraske positivt også!

    Hilsen Janicke L.

    SvarSlett
  11. Wow, dette tegner til å bli en supersesong! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekk løpsrapport:-) Og kjekke bilder. Vi løper jo helt på samme fart på 10km:-)

      Slett