mandag 23. januar 2012

Hvor avhengig er du?

Når løp du uten klokke, musikk, GPS, pulsbelte eller mobil sist? Et nødvendig onde.... eller ikke? ;-)

Vi snakker hele tiden om viktigheten av å utfordre oss selv, utvide horisonten, pushe grensene osv. Og vi noterer nøye ned hver meter vi har tilbakelagt, antall timer vi har sittet på sykkelsetet og vi sammenligner tiden vi løp på i fjor på samme tid osv osv. Teller, beregner, kalkulerer, veier, måler og spekulerer.

Hvor avhengig er du av å loggføre treninga di?

Føles det som at løpeturen er fullstendig bortkastet når du ikke har målt distansen og pulsen underveis? Kjenner du tendensen til panikk når du ankommer Bislett og oppdager at alt "nødvendig" ekstrautstyr ligger igjen på jobb?? Eller reflekterer du ikke over det en gang og bare løper uanfektet de rundene du hadde tenkt?? Hvor avhengig er du av musikk på øret når du løper til jobb om morgenen??

Jeg bare lurer på hvordan din trening og din opplevelse av treninga styres av alle disse effektene??

Er det en utfordring for deg å legge klokka igjen hjemme når du skal ut å løpe?

Jeg kjenner at det kribler litt når jeg ikke finner Polar klokka mi, pulsbeltet eller GPS'n, men, jeg kjenner også hvor deilig det er når jeg bevisst velger å bare ta på skoene å løpe 110% på følelsen; kjenne den deilige følelsen av at jeg har kontroll selv om utstyret ligger hjemme ;-)

Jeg har stor nytte av å legge igjen utstyret å bare løpe! Fri meg fra alt som heter tid, distanse og pulssoner! Spesielt når jeg har hatt "nede perioder" og skal komme i gang med trening igjen, spesielt da er det kun DEILIG å slippe å forholde meg til noe annet enn å nyte treningsøkta!

Hvis motivasjonen og formen er litt laber så kan jeg virkelig anbefale en løpetur helt uten effekter ;-) DET er balsam for sjela det!!!

ps. Jeg har rotet vekk Polar klokka mi og kan melde om at jeg (faktisk!!) lever veldig fint uten (enn så lenge!) ;-)

27 kommentarer:

  1. Musikken og pulsbeltet kan jeg legge igjen hjemme. Pulsbeltet bruker jeg nesten ikke uansett. Musikken er en hyggelig kamerat på løpetur, men ikke noe mer. På ski hører jeg nesten aldri på musikk, fordi jeg må konsentrere meg så mye. Klokka med GPSen har jeg blitt helt avhengig av, og synes nesten ikke det teller hvis jeg ikke veit hvor langt jeg har løpt. Crazy! Det er vel kanskje et hint om at jeg burde følge tipset ditt og "løpe fritt" litt oftere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det er litt moro hvordan ulike individer bruker puls, gps, klokke osv. Noen samler all info men bruker ikke halvparten av informasjonen til noen verdens ting. Og hva er poenget da? Andre bruker all info slavisk og har ikke filla peiling på hva begrepet "å løpe på følelsen" innebærer... kall meg nerd men jeg synes det er interssant hvordan vi prossesserer all den data'n vi lager ;-)

      Slett
  2. Ja, slik er det med meg også. Må vite hvor langt jeg har løpt og synes det er fint å kunne se etterpå hvordan pulsen lå an. Musikk bruker jeg veldig sjelden når jeg løper. Liker å ha tankene "fri", men ellers løper jeg stort sett sammen med andre og da er det jo dumt å ha musikk på øret! Før løp jeg helt uten noe utstyr da og visste kun hvor lang tid jeg hadde brukt på en distanse. Det virker jo helt utenkelig nå, eller?...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror jo at jo mer man venner seg til å bruke alle disse effektene jo mer avhengig blir man ;-)

      Slett
  3. Jeg har ikke helt fattet interesse for alt det pulsklokka mi har å by på. Noe handler om at det er kølete å overføre dataene til Macen, noe om at jeg som trener tre-fire ganger i uka ikke helt har det store behovet for all verdens informasjon. Men jeg kunne veldig gjerne tenke meg å få en klokke med GPS for å måle fart og distanse. DET tror jeg at jeg ville brukt, om ikke annet enn for å kunne se tilbake på hvilke avstander som var blitt tilbakelagt.

    SvarSlett
  4. Alt dette er gadgets:)
    Jeg er avhengig av klokka mi i den grad, at jeg vil se hvordan AS Tim Bennett fungerer, og hvor han har vært :)
    Musikk er jeg ikke avhengig av, men det er deilig på morgenturer til jobben hvor hodet ikke er våkent og få noen impulser!

    Løpsfølelse er allikevel det jeg bruker mest! Jeg tenker alltid på hvordan den treningen jeg gjør utføres. Jeg har alltid et klart bilde av hvordan jeg vil gjøre. Men det er ikke alltid jeg orker :)
    Og føler jeg for å løpe fort - fordi teknikken funker - så gjør jeg det uansett om jeg har min POLAR RCX5 på hånda !!!

    Og ps Silja - jeg tror jeg vet hvor klokka di er!

    SvarSlett
    Svar
    1. AS Tim Bennett: jeg er nok lik som deg; løper mest på følelsen og får bekreftet på klokka og pulsen etterpå (og etv også litt underveis) at data'ne stemmer med følelsen.

      Og dude: hvor er klokka mi? Hvis du har funnet den så lover jeg finnerlønn altså ;-)

      Slett
  5. Musikk og pulsbelte ligger alltid igjen hjemme. Men min Garminklokke med GPS MÅ med, særlig nå når jeg har et treningsprogram å følge. Det er tempoet som jeg vil ha oversikten på, både under økten og etterpå for å kunne sammenligne form og fart.

    I rolige perioder kan klokken bli hjemme, men vi er blitt så gode venner at jeg føler meg litt naken uten min Garmin.

    Mitt navn er Anna og jeg er GPS-avhengig.

    SvarSlett
    Svar
    1. AGF = anonyme gadget freaks ;-) bortsett fra at du ikke er anonym lenger anna ;-) MEN, du er helt klart IKKE alene om å være gadget avhengig!

      Slett
  6. Hah, Anna, da er vi to!
    Stort sett blir GPS på klokka brukt til å loggføre antall km, farta er som den er, og jeg titter svært sjelden på klokka mens jeg løper.
    Musikk på øret er forbeholdt mølle og morgenturer; det siste fordi det er absolutt påkrevd for å avlede oppmerksomheten bort fra alle bilene.
    Pulsbeltet har vært ute av funskjon lenge, og jeg er mye mer opptatt av følelsen enn av antall faktiske hjerteslag. Men frem mot maraton skal pulsbeltet på, for å sikre at de rolige langturene virkelig blir rolige. Her skal det ikke bare trenes lapskaus!

    Og jeg løp et helt halvmaratonløp med klokka i lomma #stolt#

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes du har all grunn til å være stolt av det siste!!! ;-)Jeg løp inn til pers på 5km uten klokke så jeg er litt stolt jeg også hehe ;-)

      Slett
  7. Uff, er avhengig av klokke & puls. Puls for at jeg skal kunne skylde på dagsformen. Klokka for å kunne fortelle meg selv når det går for smått..."nei, i dag skal vi ikke under 5 tempo, så slutt å sutre...". Musikk er nesten alltid på (det er kun når jeg løper at jeg får lyttet til musikk uforstyrret ). Gadgetsfrie turer skjer kun i spektakulære omgivelser. Er passe dritt lei nabolaget type radius 1,5 mil, og trenger all distraksjon jeg kan få.
    På svensk heter dette "prylbøg"!

    SvarSlett
    Svar
    1. Prylbøg... det hørtes skummelt ut! ;-)

      Slett
  8. Jeg er avhengig av pulsklokke og ipod! Blir kjempegretten hvis pulsklokken min slutter å virke under en treningsøkt=O Snart skal jeg kjøpe meg distanse-pulsklokke så da blir det enda en ting å blir avhengig av!

    Men det er befriende som du sier, å ta en treningstur uten dippedutter av og til! Svetten og endorfinene kommer jo uansett=)

    SvarSlett
  9. pulsbeltet mitt ligger stort sett hjemme med mindre jeg løper intervaller, men musikk MÅ jeg ha! og med ny garmin på hånda ser jeg for meg at jeg fort blir avhengig av runde- og kilometertider. så ja, altfor lenge siden jeg har løpt helt alene med bare meg selv og tankene mine, men jeg tar utfordringen! gleder meg egentlig - ro og fred er undervurdert :)

    SvarSlett
  10. Der æ mykje på markede som kan gjer træning meir motiverans... OG ein kan bli litt hekta... Når eg kaupte mi fyste pulskløkke, kunne eg nesten ikkje træne viss dæn ikkje funka...Mæn ting ændrar seg! :-)
    NO føler eg meg lite avhengig av duppedingsar!!:-) ALLE ute-øktene i det nye året (heilt sia oktober - faktisk...) æ uten pulsbelte, gps og mobil! OK - langturar mæ musikk æ jau fint, då snakkar me om ein gamal mp3 spilar, som kun spilar musikk - mæn eg he glømt dæn au innimellom!
    Når ein træner inne bli det litt ales, der bli eg meir hekta på "detaljene"!! :-) Watt, cadens, fart, distanse - sjav om eg ikkje vett høtt alt betyr!! ;-) (mæn fremdeles uten pulsbelte...) :-)

    SvarSlett
  11. Dette var morsom lesing!

    Jeg har med meg færre og færre greier ut på tur. Først forsvant nøklene. Gjemmer dem eller gjør en lur avtale. Så forsvant telefonen. Jeg tok den når den ringte, så det blei litt mange teite pauser. Etter telefonen, forsvant pulsbeltet. Bruker det en sjelden gang for å bekrefte at jeg tolker kroppen riktig, men ellers blir jeg bare forstyrra av det. Det siste som forsvant var musikken. Så lenge jeg løper utendørs opplever jeg at jeg er mer fokusert/tankene flyter friere uten musikk. Mølleøkter (blæh) er unntaket.

    Det jeg MÅ ha med meg er GPS og Roadid. Jeg heter Laila og er avhengig av GPS og at familien min får vite det hvis jeg blir utsatt for en ulykke...

    SvarSlett
    Svar
    1. ;-) når jeg går på ski har jeg faktisk med meg mobil.... i tilefelle noe skulle skje. Da er man jo så langt hjemmefra liksom... rart hvordan man tenker rundt ting noen ganger men mobilen er liksom en liten sikkerhet når jeg er på ski (kanskje en falsk trygghet men dog en trygghet!).

      Slett
  12. Morsomt at du tar det opp. For akkurat dette tenkte jeg MYE på før jul! Helt avhengig av klokken ( måtte jo vite hvor pulsen lå), samt gps ( måtte jo vite hvor langt jeg løp/gikk)

    Men siste ukene har jeg kjørt uten klokke og gått på ski uten gps, og jeg kjenner en helt annen ro i kroppen. Ikke noe stress faktorer på treningen, bare kjøre etter følelsen i kroppen. Fantastisk deilig. Av og til har jeg klokken på, men på intervaller kjører jeg stort sett m klokke...

    ha en fin dag:)
    klem fra duppeditt laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig; det er utrolig deilig og befriende å løpe ute alle dippeduttene ;-)

      Jeg loggfører det meste gjennom året, men, i noen perioder trenger jeg rett og slett en mental pause fra alle disse måleapparatene.... og i slike perioder legger jeg altså bevisst bort alle dippedutter selv om jeg kjenner at det koster litt, for man blir veldig vant til å måle seg selv hele tiden. Jeg tror likevel det er sunt (for meg i alle fall!) å ta noen gadget-frie pauser ;-)

      Slett
  13. Silja, må si at for meg så føles det som bortkastet trening om jeg ikke får logget det. Vet jo at det ikke er det, men alikevel mister jeg all lyst om jeg f.eks har glemt å lade klokken. Musikk er ikke et must.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, det er det jeg frykter: at folk ikke lenger kan verdsette trening med mindre den er veldokumentert og loggført ;-) jeg legger selvsagt inn treninga manuelt i Polar-programmet selv om jeg løper uten klokke, gps eller pulsbelte. sørger jo for at jeg vet sånn ca hvor lenge og hvor langt jeg har løpt osv. men bortkastet, det føler jeg ikke at treninga er selv om jeg ikke har sanket alle data på en klokke ;-)

      Slett
  14. Hei.

    Morsom lesning:-)
    Jeg sier meg enig med Laila, flere og flere ting forsvinner. Først pulsbelte, så vannflaske, så musikk. Jeg liker vite hvor lenge jeg har løpt, så klokke pleier jeg ha på meg. Jeg har også en Garmin liggende hjemme som brukes innimellom, spesielt hvis jeg tester ut nye turer. Men jeg blir så opphengt i farten at jeg ser på klokka hele tiden. Det beste er å løpe på følelse:-)

    Klærne er foreløpig på:-)

    Hilsen Janicke L.

    SvarSlett
    Svar
    1. Klærne kastes plagg for plagg de også ;-)

      Slett
    2. Ja, sant nok. I fjor debuterte jeg meg kort løpetights, dvs rett over kneet:-)

      Et stykke unna bitteliten løpeshorts foreløpig!

      Slett
    3. Ja... meg kommer du ALDRI til å se i bitteliten løpeshorts, det er i alle fall en ting jeg kan si med sikkerhet!! :-D
      Skumle saker å bedrive løping assa ;-)

      Slett
  15. Janicke L. fortsetter.....

    MEN, på mølla kan jeg ikke få nok underholdning. Der bør det helst være tid, km, musikk, tv, kjekke gutter osv osv.

    Hilsen Janicke L.

    SvarSlett