lørdag 5. november 2011

Silja i farta ja... ;-)

I dag skulle jeg løpe langtur med Treningscamp; oppmøte Sognsvann kl.11 på en lørdag skulle jo være grei skuring når man står opp åtte.... men jaggu glapp ikke tiden mellom hendene mine og jeg kom for sent :-/

Slikt skjer og så lenge ingen sto å ventet på meg så skal jeg ikke klage!

Tim stakk ut på løpetur kl.09 og skulle henge seg på videre med meg med avgang hjemmefra kl.10:30.

Planen min var klar: løpe rolig og JEVNT! Jeg har som kjent relativt høy puls selv om farten er lav og i dag ville jeg bare koseløpe. Koseløpe vil i min verden tilsi å holde en fart hvor jeg samtidig evner å si mer enn stakkarslige fattige enstavelsesord som "ja", "kanskje", "trolig", "sikkert" eller "nei".

Koseløpe tilsier en fart på ~6:00min/km i snitt og denne farten tilsier da at pulsen min er på 160 i snitt. I bakkene (eks. i stigninga opp til Sognsvann, ~100høydemeter) er farten godt over 7min/km og pulsen er raskt oppe og over 170, men det må jeg nesten bare tåle :-) Fasiten ble 6:03min/km, snittpuls på 161 og 13km totalt og dermed godkjent!!

Da vi kom til bommen ved Sognsvann og jeg innså at TC-toget var dratt og jeg samtidig skuet over min skulder at Tim hadde gått litt tom etter å ha passert 20 løpte km, ja så la vi ikke i vei etter toget retning Ullevålsetra men la turen rundt vannet for så å sette kurs hjem igjen.

Jeg fikk mye skryt av min kjære for jevn og troverdig løping i dag. Etter min serdeles nonchalante og slappe holdning på Ekebergstafetten (hvor jeg fikk beskjed om at jeg løp som om jeg ikke trodde på det selv) har jeg krabbet meg litt tilbake og funnet frem til den gode gamle holdningen igjen. Loada med masse stivelse og biff i går; jeg elsker potet og jeg trenger sårt jern! ;-)

Jeg trenger å bli tøffere igjen, MYE tøffere, og jeg trenger å løpe med overbevisning igjen. Det kan jeg fint klare, for jeg har det i meg, jeg må bare rote det frem igjen ;-)

Dagens økt gjennomførte jeg med stor overbevisning; så HURRA for det ;-)

5 kommentarer:

  1. Vakkert Silja :)
    Du kan så uendelig mye mer enn du tror ja. Og i dag var det fint å ligge bak deg å se deg løpe. Du løp avslappet, men selvsikkert. Du løp oppreist i fartsretning og viste en sterk holdning.
    PÅ sånne dager er det helt greit å være den som ligger bak og sliter. Well done min kjære:)

    Tim

    SvarSlett
  2. Endelig er jo sesongen for 6.00 tempo over oss! Naturopplevelser og skravling here we come. Personlig tenker jeg ikke å løpe med overbevisning før 7 januar.

    Håper vi ses snart, spreka!

    SvarSlett
  3. Hei Silja,

    Du har med andre ord løpt så lenge at du har ulike stiler, "jevn og troverdig" løping høres ut som ett flott sted å være.

    Her er det mest tungt, ujevnt og lutede skuldre, men det er heldigvis bedre enn det var.

    Morsomt å lese bloggen din.

    Mvh Janicke L.

    SvarSlett
  4. Hei Janicke L. og takk for positiv tilbakemelding! :-)

    Ja, du sier noe og har et godt poeng! Løpevokabularet utvides med årene og beskrivelsen av følelse osv. blir nok litt mer differensiert med årene ja, så absolutt!! :-)

    SvarSlett
  5. Hei igjen,

    Jeg er inne i min første løpesesong (i en alder av 34 år!!!!), og har kommet såpass i gang at jeg har to fartsnivåer; lett tur og rask tur/konkurranse/vondt. I starten var jo alt bare vondt! :-)
    Gleder meg til kroppen lærer flere "løpeord". Og ja, løpelykke har jeg også erfart.

    God kveld!

    Mvh Janicke L.

    SvarSlett