tirsdag 8. november 2011

Så langt så bra ;-)

Det er mye sykdom ute å går for tiden. Jeg har forsøkt å holde basillene på armlengdes avstand, og så langt, så bra!!

Flaks eller dyktighet? Nja, jeg slår et slag for at det skyldes en kombinasjon av de to ;-)

Filosofien jeg følger
Det er aldri smart å trene med sykdom i kroppen, men graden av sykdom avgjør om jeg gjennomfører treninga eller står over. Har jeg feber er det ikke snakk om å trene! Man trener ikke når man har feber, simple as that ;-)

En smart måte å unngå feber på er så enkelt som å ikke måle temperaturen; den er jeg veldig god på ;-) Huff, nei seriøst: jeg er sløv til å måle fordi jeg sjelden tror jeg har feber, men, når jeg endelig får satt den hersens temperaturmåleren der den skal, ja så viser det seg jo at selv jeg får feber i ny og ne. Så fra dette har jeg lært følgende: selv om du ikke tror du har feber, mål temp'n og forhold deg til svaret som en kvinne!

Game on!

Så, har jeg feber, hoste, føler meg syk og i dårlig forfatning, snørrer og/eller er tett i brystet, ja så dropper jeg trening og tar det med ro. Poenget er nemlig at formen ikke blir bedre av å trene og man slettes ikke blir fortere frisk om man forsøker å feie problemet under matta og late som man er frisk. Har du ikke prøvd dette? Mitt råd: ikke prøv det heller for det funker svært dårlig! ;-)

Å trene lett med lav(ere) intensitet
”Ved vanlig, svak forkjølelse kan man forsiktig prøve seg fram og trene på lav intensitet” sier ekspertene. Så må man bare lære seg å gjenkjenne hva ”vanlig svak forkjølelse” er. Det er ikke alltid like lett, men, med noen års erfaring (sånn cirka 15-20år) så fikser vi dette også!

For meg har det fungert bra å trene på lav intensitet når jeg har vært ”små-forkjølt” eller når jeg har følt at jeg har nærmet meg knekkpunktet hvor du bikker fra å være frisk over til kategorien små-sjuk. Å trene på lav intensitet betyr bare at man ikke skal kjøre pulsen opp alt for høyt på øktene; ikke presse kroppen unødig mye. Kledd for en kald vinterdag!

Noen ganger blir det kun rolige løpeturer men intervaller hvor jeg ligger litt lavere i puls enn ellers kan også fungere. De to siste ukene har jeg feks. følt at kroppen har brygget på noe og jeg har ventet på at en forkjølelse skal bryte ut. Likevel har jeg trent og blant annet løpt bakkeintervaller. Og det har fungert. Jeg har holdt pulsen litt lavere og kjørt litt roligere enn ellers og håpt på det beste. Og så langt så bra...

Noen andre regel jeg praktiserer
Jeg er spesielt nøye med å ikke kjøle ned kroppen unødig hvis jeg ikke er helt frisk; å løpe i regnet prøver jeg å unngå og jeg sørger for å ha nok varmt tøy før og etter trening samt komme meg raskt hjem i dusjen og i tørt tøy igjen etterpå.

Er det -15C eller lavere så trener jeg ikke med høy intensitet ute, da går jeg inn! Hard trening når det er veldig kaldt og/eller når det er mye skitt i lufta er ikke nødvendigvis så smart for helsa. Argumenter som ”men jeg har jeg jo alltid løpt ute i alt slags vær og det har alltid gått bra” eller ”jeg har løpt i spregkulde om vinteren i alle år og har ikke utviklet kuldeastma” biter ikke på meg, mitt motargument er ”vi er alle friske helt til den dagen vi plutselig ikke er så frisk lenger”! Basta! Jeg sier ikke mer.... ;-)

Nuvel, jeg blander meg sjeldent og svær lite borti hvordan folk velger å leve livet sitt, men det hindrer meg ikke i å forsøker å ta vare på meg selv og min egen helse ;-)

For kalt etter min mening og i år blir burka'n definitivt byttet ut med lungplus!

(Og om du skulle lure: jo da, jeg er en av de som har postet skibilder på FB og ”skrytt” av at jeg har gått skirenn i -20C; og da understreker jeg nå at dette ikke er et eksempel til etterfølgelse!! Jeg var stolt av skidebuten, men mer stolt over at jeg valgte å gå 2 (av 3) runder nettopp fordi det var så kaldt og fordi jeg anså det som uforsvarlig å utsette lungene og kroppen for aktivitet lenger enn høyst nødvendig når det var så lav temperatur).

Heldigvis er det ikke så kaldt riktig ennå ;-)
Jeg husker godt at jeg beklagde meg MYE på vei hjem etter dette skirennet og var ikke spesielt fornøyd med å ha utsatt mine skjøre lunger for dette....!!

SÅ, hva er så DIN filosofi i forhold til å trene når man er små-syk eller trene under vinteren's flere utfordringer?? ;-)

12 kommentarer:

  1. Jeg vet i hvert all at trening hjelper mot migrene. Når det gjelder sykdom er jeg sjelden syk og hvis jeg er syk så kryper jeg på gulvet 1 til 2 dager og jeg er bra igjen. Sier seg selv at jeg klarer ikke å trene da. I - 20 har jeg bare kjørt slalom og det ble kjempe kaldt særlig i skiheisen 2 omganger var nok. Jeg er av den oppfatning at man kan trene inne hvis det er kaldt eller altfor våt ( småregn skremmer meg ikke er bare deilig med vann i ansiktet)

    SvarSlett
  2. Jeg tror det beste er å holde seg i ro når man er syk. Når det er sagt er trening bra når man føler seg slapp, energiløs eller mangler tiltak. 30-40 minutter og du blir et nytt menneske. Men det er nok et annet tema enn det det spørres om her.
    Selv har jeg faktisk ikke vært forkjølet på nær 3 år nå. Synes nesten det er rart for det er jo vanlig og bli det 1-2 ganger i året (andre enda flere ganger).
    Når jeg sitter på jobb i et tett og åpentkontorlandskap når flere hoster, nyser og snufser hvor enn du snur deg, føles man veldig utsatt. Og i år har det vært ekstra mange sjuke. Men det har heldigvis gått bra, jeg har klart å unngå det. Og kan trene som normalt. Takk for det!

    SvarSlett
  3. Ania, respekt for alle som har migrene og som klarer å trene! Det er jo mer eller mindre "bevist" at trening hjelper men her er det veldig individuelt; mange grader av hvordan migreneanfall arter seg... det er helt klart IKKE lett for de som rammes av dette!!

    Anonym, helt enig i at det er bra å trene når man føler seg "giddalaus" (som vi ville sagt i nordnorge). Noe av problemet er vel å kjenne igjen om følelsen av at man mangler energi er tegn på at kroppen brygger på noe og/eller hvorvidt det betyr at kroppen trenger hvile.... helt klok på dette blir vi nok aldri men erfaring hjelper mye i forhold til å lære seg å lese kroppens signaler ;-)

    Silja

    SvarSlett
  4. Jeg tror du summerte det opp ganske bra her Silja: IKKE tren med feber eller hvis man er skikkelig forkjøla, da trenger kroppen hvile for å reparer seg selv, og for å få til det trenger den ro - basta! :)
    Når det gjelder små-syk-tett-i-nesa-føler-jeg-brygger-på-noe-greia, SÅ tror jeg man må teste ut en økt å kjenne etter. Hvis det ikke funker, avbryt bare økta. (lettere sagt enn gjort) Kanskje ta det litt roligere noen dager hvis man trenger det.

    Men dette handler mest om å bli kjent/kjenne sin egen kropp og hvordan man reagerer på ulik belastning i ulike situasjoner. Det tar tid, og som du så fint sier - vi lærer etter 15 - 20 år :) Selv blir jeg sjelden syk lengre (fjernet mandlene og ble mystisk frisk som en fisk!) men hvis jeg brygger på noe, går det som regel over etter noen dager hvis jeg roer litt ned og kanskje dropper intervaller i sone 4.

    Til slutt vil jeg også anbefale alle om å : Kle godt på seg, ikke gå lengre enn nøvendig i svette/våte klær, spise BRA mat, få i seg vitaminer og mineraler hvis du ikke får i deg nok (de fleste gjør ikke det - ta tran!) og til slutt - vask hendene! Hvis ikke dette hjelper kan jeg anbefale å fjerne mandlene ;)

    SvarSlett
  5. Vanskelig! Jeg vet jo at de gangene jeg føler meg max sofa/seng har treningsøktene tendens til å bli knallbra - og vice versa...

    Når det gjelder vinter er det glatta som er skummelt for min del, ikke kulda. Men passer alltid på å holde jevn fart så jeg ikke blir våt i tøyet, og bruker seff en ninja-maske :)

    SvarSlett
  6. Mye fornuftig skrevet, og jeg tror mange kan ta lærdom av dette!

    SvarSlett
  7. Birger, jeg har mange ganger tenkt at "i kveld blir det sofa'n", men, så har jeg likevel tvunget meg ut og det har blitt en KNALL bra økt.... senest i dag var jeg innom tanken på å stå over men så fungerer det helt utmerket å løpe likevel selv om jeg var tvilende før start ;-) snedig!

    SvarSlett
  8. Jeg sier meg enig i at feber + trening = usant

    Men, hvis jeg er småsyk så tar jeg heller en styrkeøkt i stedenfor kondisjonstrening. Da får jeg ihvertfall rørt litt på meg:-)

    Merkelig at en rett fra sofa-økt kan bli skikkelig super, for man ser jo ikke akkurat potensialet når man ligger mett og slækk på sofaen! Jeg tror stoltheten over å ha trosset sofaøkta gir seg til uttrykk gjennom en rå treningsøkt;-)

    God kveld!

    Mvh Janicke L.

    SvarSlett
  9. Feber/ infeksjon+ trening er ikke så lurt tror jeg.
    Forkjølelse og bevegelse kan ikke skade!
    Når jeg var gravid med minsta, fikk jeg bihulebetennelse, viral lungebetennelse og sinnsyk kløe/ allergireaksjon av antibiotika. Å trene kondisjon var uaktuelt, det samme var å slite sofaen. Hele meg skrek etter å komme inn på et treningsstudio og få bruke kroppen. Tror jeg "pumpet muskler" i 10 min og var særdeles fornøyd etterpå.

    SvarSlett
  10. Hvis jeg bare er tett i nesa trener jeg som vanlig. Mine beste tips er å skifte tøy raskt etter trening, og komme seg i dusjen før man rekker å fryse. Og å spise grønnsakene sine.

    Har uendelig tro på den helende kraften i frisk luft!

    SvarSlett
  11. Jeg har også stor tro på å komme seg fort i dusjen samt få på seg varmt tøy etter trening! Silja

    SvarSlett
  12. Her var det skrevet mye fornuftig. Det er stor forskjell på å føle seg sofasliten og få masse igjen for en god økt likevel, og det å være syk. Problemet er jo at det ikke alltid er like lett å kjenne forskjellen. Min filosofi er å lytte til kroppen underveis, gjør det vondt også etter oppvarminga er det kanskje på tide å ta en helt rolig økt eller rett og slett bare avslutte.

    SvarSlett