lørdag 13. august 2011

Racerapport -Oslo tri

Svømming: 33:55min (2:15min/100m)
T1: 2:34min
Sykkel: 01:24:04 (28.5km/t)
T2: 2:11min
Løping: 55:31min (5:33min/km)
Målgang: 02:58:14

Jeg må bare takke for alle lykkeønskninger og til alle som heia underveis i dag; uten dere så hadde dagen på langt nær blitt like morsom og bra!!! Støtte underveis er viktig og blir helt klart satt enormt stor pris på! Veldig hyggelig at så mange tok turen til Sognsvann i dag for å se på oss, og meg! Så takk til alle dere som jeg så og hørte, takk til alle dere som jeg hørte men som jeg (av flere grunner) IKKE så, og takk til alle jeg ikke vet hvem er!!
Det hang den del interessante plakater på Sognsvann i dag ;-)

Svømminga
Gikk tidsmessig akkurat som forventet. I vinter svømte jeg like over 2:00min/100m (i 25m basseng) men da jeg gjenopptok svømminga i Juni (ute i Sognsvann) merket jeg at jeg var blitt mye dårligere. ”Testen” på Hundsund bad i sommer (hvor jeg svømte 1500m på 34min) bekreftet min kraftige tilbakegang.... Så 34min i dag stemmer bra med fasiten. Jeg var ikke sist opp av vannet.... det er jo bra ;-) FOTO: Randi Helen Gran

Utførelsesmessig derimot.... jeg svømte vel ikke akkurat som en grasiøs ballerina. Jeg ble liggende sammen med flere som svømte bryst og de irriterte seg sikkert like mye over meg som jeg over dem... de tok mye plass og jeg kom aldri forbi. Da ble jeg etter hvert ganske frustrert, og jeg merket at jeg ikke lenger hadde like elegante armbevegelser; jeg slo vel regelrett hendene i vannet for hvert svømmetak (i ren frustrasjon). Og de som sa at det var blikkstille vann.... jepp, det VAR det... helt til flere hundre tullinger (inkl. meg) inntok vannet! Da var det ikke mye blikkstille vann lenger, og jeg har vel aldri svelga mer vann enn i dag!

Frem til første bøye (ca ¼) fortonte seg som et langt vondt år! Og det var først etter vending at jeg kom meg litt løs fra disse brystsvømme-kompisene mine og fikk fred til å konsentrere meg om det jeg skulle: svømme! Smilet kom raskt tilbake etter målgang ;-)

Sykling
Først som sist: jeg har aldri syklet 40km på racer og jeg var ikke videre optimist i forhold til syklinga, jeg hadde sett for meg 1t30-40min.

Jeg startet ut i noe som for meg virket som rene 100m-tempo tatt i betraktning at jeg skulle tilbakelegge 40km, men, jeg tenkte at det sikkert stoppet seg raskt! Basert på erfaring så visste jeg at jeg trolig kunne klare 25km i dette tempo men utover det ante jeg ingenting! Det var derfor to valg følte jeg 1) slå av på farten i et forsøk på å holde hele distansen eller 2) klinke til, la det stå sin prøve og dermed risikere å gå på en stjernesmell!

Jeg følte meg pigg og bestemte meg derfor for å fortsatte med den forventning at jeg før eller senere ville møte veggen. La det bære eller brist liksom... kanskje kunne jeg holde dette tempo i 40km? Hva ante vel jeg om det som aldri har sykle 40km før...? Og i verste fall, hvis smellen kom, så ville det bli noen tunge siste mil, men det problemet fikk jeg heller bare ta som det kom. Først på siste innspurt fikk jeg opp pulsen til mer normale Silja-høyder ;-)

Og i grunn er dette valget litt interessant for dette er ganske a-typisk meg. I en slik situasjon hvor jeg ikke aner noe om min fysiske kapasitet og begrensning så ville jeg valgt det sikre alternativet. Kall meg gjerne feig, men sånn er jeg. Jeg tror dette handler mye om både fysisk og mentalt overskudd for min del. Har jeg dette overskuddet så tørr jeg satse og jeg tørr bevege meg i ukjent terreng, har jeg ikke tilstrekkelig på overskuddskontoen så velger jeg det sikre alternativet....

Etter vending (ca halvveis) måtte jeg ty til gelen jeg hadde i baklomma, da hadde jeg behov for litt energi påfyll. På vei tilbake til Sognsvann hadde jeg flere perioder hvor jeg bare mistet fokus, jeg glemte å tråkke liksom og farten gikk ned. Flere ganger var det som jeg bare våknet ”hei, du sykler, du må tråkke”, og jeg tenkte at jeg kanskje skulle hatt mer påfyll? Men noen kjempesmell kom heldigvis aldri og tiden 1:24:04 var overraskende og bedre enn hva jeg hadde sett for meg.

Løpinga
Da jeg tok valget om å sykle det jeg var kvinne for så tok jeg også et valg i forhold til løpinga. Jeg forsto at jeg kom til å få store problemer med å løpe etterpå. Da jeg ankom T2 sto Adelheid klar som velkomstkomité og jeg sa til henne at jeg hadde syklet over evne og at løping med disse bena kom til å bli en meget interessant opplevelse..... om det i det hele tatt var mulig å løpe da.

I T2 kastet jeg nedpå 4 stk ”godis” før jeg la i vei. Genial føde for en snop-gris som meg ;-) Jon hadde helt rett: disse digga jeg, nammers!!!

Fortsatt følte jeg at jeg manglet energi. Og jeg var skrekkelig tørst. Kroppen skrek VANN! Jeg stoppet derfor og drakk et beger med vann før jeg startet løpinga. Ut på løp (FOTO: Randi Helen Gran)

På hele første runde tenkte jeg om og om igjen ”jeg er ikke sliten, jeg er ikke sliten, jeg er ikke sliten”. Og jeg følte at dette skulle jeg klare selv om det gikk fryktelig sakte. Passering 5km og jeg tar et nytt beger med vann. Litt sliten og det gjenstår 5km. Adelheid roper "nå har du bare oppløpet igjen Silja, dette går så bra så" :-) FOTO: Randi Helen Gran

Hele siste runde er det bare ett ord som surrer i hodet mitt ”vann, vann, vann, VANN!!!!”. Da jeg fortalte dette til Tim etterpå så ser han bare rart på meg ”men hva skal du med vann?? Du har da ikke bruk for vann??”. Ikke vet jeg, men det var da det kroppen min ville ha da! ENDELIG fikk jeg vann og jeg lepja i meg som en kalv!! ;-)

På skiturer i vinter hvor vi også kun hadde med winforce drikke så fikk jeg også akutt vannbehov.... kanskje jeg bare må ta det til etteretning og ta med litt vann, også?

Jeg er ikke akkurat videre imponert over løpinga mi i dag. Det var skuffende dårlig. Forståelig, men jeg skulle selvsagt ønske jeg hadde energi til å gi på litt. Jeg gikk veldig mye underveis og jeg kom aldri opp i puls for farten kom aldri opp. Jeg lå 10 slag under der jeg burde ligget i puls. Jeg hadde bare ikke noe å gi. Slikt skjer!

Det hjalp med alle som heia, helt klart! Jeg er veldig takknemlig for alle heiarop! Charlotte møtte jeg to ganger; siste gangen gikk jeg og hun ”kjefta” litt på meg ”SILJA: dette er det siste du gjør før du skal gifte deg.... kom igjen nå”... merkelig nok så hjalp det! Så tusen takk for kjeften Charlotte! Etter det løp jeg hele veien inn til mål ;-)

21 kommentarer:

  1. Fantastisk bra debut da Silja! Du er sterk -Sterkere enn du tror;-)

    SvarSlett
  2. Siri, jeg klarte målsetninga og det er jeg veldig fornøyd med. At jeg gikk så skrekkelig tom på slutten er jeg ikke så fornøyd med ;-) men det betyr absolutt ikke noe i den store sammenhengen, jeg må bare trene mer om jeg skal være med på lang distanse senere, verre er det ikke ;-)

    SvarSlett
  3. Du er rå! Imponerende gjennomført!

    Og noen ganger må man bare ha vann. Jeg trener kun på vann, aldri saft eller energidrikk eller noe sånt. Nå er ikke jeg så rask heller da, men jeg bruker lenger tid på en mil enn dere kjappe, så jeg blir tørst underveis. :o) Og da må jeg ha vann.
    For meg er det kun vann som slukker tørsten. En sjelden gang er det godt med et glass brus, saft eller melk, men det er kun vann jeg blir utørst av.

    SvarSlett
  4. Og du og Tim er så like! På et av bildene over her ser du ut som en kvinnelig variant av Tim. :o)

    Dere ligner på hverandre sånn som Jack og Grete Waitz ligner (lignet) på hverandre.

    SvarSlett
  5. Tone, jeg har opplevd dette tørstebehovet de gangene jeg har vært i aktivitet lenge (altså lenger enn jeg pleier, eller lenge til meg å være). Dvs jeg har kun fått det slik underveis på skiturer i vinter hvor vi gikk ca 2-3t. Normal trener jeg jo ikke lenger enn 60min, noen ganger 90min, og da blir jeg nesten aldri tørst, og jeg blir i alle fall ikke helt på randen tørst sånn som i dag, om du skjønner :-)

    Etter harde intervalløkter er det ofte melk jeg "bare må ha"; enten litago eller bare vanlig melk. Da går det fort 1/2l på en slurk.

    Vi er alle forskjellige så jeg kommer til å innrette meg etter signalene som kroppen min gir ;-)

    SvarSlett
  6. Ja, det er nok best det, noen ganger må man bare ha vann, andre ganger melk. .o) Jeg skal prøve å venne meg av med å drikke hele tiden, for jeg blir så fort tørst og blir så tørr i munnen. På en mil går det gjerne med en hel vannflaske. Og det er jo strengt tatt ikke nødvendig. Jeg svetter veldig da, men likevel.

    SvarSlett
  7. Veldig artig å lese rapporten din. Dersom jeg noengang skal begi meg ut på triathlon skal jeg sluke race-rapporter. Mye erfaring å hente. Uansett (og igjen): Du er rå! Respekt! (c:

    SvarSlett
  8. Dette var gøy å lese. Blikkstille vann du liksom, det så ut som om det kokte der ute for oss på land. Crawl i 1500 meter og i den farta, skal du være stolt over.
    Det er rart hvordan man tror at bare for at det er konkurranse, så skal kroppen klare noe annet enn på trening. Det er som du sier, man må trene på 4 mil sykkel, hvis det er det som skal gjennomføres. Men bra at du "turte" å klinke til, selv om det da gikk utover løpinga. En erfaring klokere.
    Vann er det som duger som tørstedrikk, energidrikke til ja nettopp, energi. Jeg blir overhodet ikke utørst av noe annet enn vann. Sånne snacks skal jeg prøve å få tak i, gele er heelt uaktuelt i en knusktørr munn.
    Grattis med vel gjennomført, og lykke lykke til med neste helgs begivenheter, som er langt større, krever mye mer mot, utholdenhet, innsatsvilje og pågangsmot enn noe annet. Men så er "premien" også uslåelig!

    SvarSlett
  9. Åh, så spennende å lese! Jeg bøyer meg i støvet, så rå du er! Gratulerer så mye med et utrolig bra resultat.

    SvarSlett
  10. Grattis med vel gjennomført! Syns du er råflink! :-) bra plassering på resultatlisten også;-) kos deg som ugift i noen få dager til. Snart er det alvor! :-D

    SvarSlett
  11. Jeg takker igjen jeg damer :-)

    Anna, det er dette som er bra med debut: da har vi lov til å gjøre alle tenkelig og utenkelige "feil" (eller det er vel mer riktig å si at vi gjør oss erfaringer!). Neste helg blir spennende; gleder meg :-)

    SvarSlett
  12. Utrolig spennende å lese! Gratulerer med gjennomført løp! Du forkjener mange klapp på skuldra nå! ;) Hvordan føles det å ha gjennomført det?

    SvarSlett
  13. Kjempebra jobba, Silja! Gratulerer! :)

    SvarSlett
  14. Nina, du stiller et enkelt spørsmål men det er likevel vanskelig å besvare ;-) Det føles bra å ha gjennomført, det gjør det! Likevel.....

    "Man skal ikke måle seg med andre enn seg selv" er noe jeg lever etter! Likevel, jeg vet jo samtidig meget godt hvor jeg står i forholde til "alle andre". Siden jeg er en person som alltid måler meg selv oppover (altså mot de som er bedre enn meg) så blir "alle andre" i denne sammnehengen de som er bedre enn meg, ikke de som kom bak meg i mål. Når jeg da både kjenner og kjenner til mange sprekinger (folk som feks. ene helgen kjører Norseman og som neste helg deltar i NM) ja så blir min prestasjon SKREKKELIG liten til sammenligning. Jeg har jo gangsyn om du skjønner hva jeg mener ;-)

    Så, som jeg skrev først: jeg ER fornøyd med egen prestasjon og forstår (med intelektet mitt) at ut fra mine forutsetninger osv så har jeg gjord det bra. På den andre siden så må jeg innrømme at jeg ikke riktig ennå helt klarer å nyte fullt ut gleden over å ha gjennomført ... rett og slett fordi jeg gjør det jeg ikke skal gjøre: jeg setter min prestasjon opp mot andres prestasjoner og kommer da veldig til kort ;-) Helt tullete ting å gjøre!

    Dette er ulempen med å kjenne for mange sprekinger som befinner seg i en helt annen liga enn det jeg gjør! ;-) Nuvel, om et par dager så ser jeg nok klarere og den store gleden gror frem ;-)

    SvarSlett
  15. Dessuten: det viktigste er at jeg har gutta mine; og at Tim og jeg skal gifte oss! DET er det som betyr noe og det er det som gir meg størst glede i livet så.... hva er vel en triathlon til sammenligning liksom? ;-) Nå er det bryllup for alle penga (bokstavlig talt) og jeg gleder meg!!! VELDIG masse!

    SvarSlett
  16. Så herlig å lese Silja. Jeg er kjempeimponert over innsatsen din. Det å gå tom er noe dritt, men erfaringene er gull verdt.

    Og lykke til med bryllup. Jeg gleder meg til å se bilder og lese rapporten fra det også. Varm klem sendes over til deg.

    SvarSlett
  17. Var veldig gøy å se på på lørdag - men jeg tror det er enda morsommere å delta. Om enn mer slitsomt.

    Selv om det var ganske så slitsomt å sykle opp til Sognsvann i bakfylla også. :o)

    Synd det kreves så mye utstyr å drive med triathlon.

    SvarSlett
  18. Gratulerer med strålende innsats, Silja! Det var jo som bare "f..." at jeg ikke kunne være der og heie, men jeg var jo som du vet opptatt på helt andre fronter ...

    For øvrig er det klart du må ha vann!! Det er naturlig å bli tørst av gels og andre søte energitilskudd. Kroppen trenger dessuten vann for å ta opp karbohydrater, så vann vil i tillegg øke effekten av energitilskuddene du putter i deg. Å drikke vann er naturlig, nødvendig og lurt! :-)

    SvarSlett
  19. Grattis med både super gjennomføring, og bryllupet som kommer.
    - det flere slike race rapporter jeg leser det mer fristende høres det ut.
    (på det teoretiske planet, self -))

    SvarSlett