tirsdag 26. juli 2011

Stille dager....

Det har værte tunge og triste dager, det har vært stille dager....

Fortsatt ligger skyene sorgtunge over byen og vi bærer alle på vår egen sorg i sorgen....

Jeg hører min egen indre stemme hviske ”det verste er over nå” ..... men jeg vet at denne hviskende stemmen kun er et desperat forsøk på å berolige meg selv, et forsøk på å ta tilbake troen på landets uskyld.

Det verste er ikke over. Det verste er fortsatt, og det verste vil alltid være.... det verste er tapet og savnet! Det verste er tapet av uskyldige mennesker; tapet av uskyldige unge mennesker som ble drept fordi de delte en felles interesse og et engasjement for landet vårt!

Og det verste er savnet hos de etterlatte; savnet etter en far eller mor, en søster eller en bror, en fette eller kusine, ett barn..... savnet etter et uerstattelig tapt liv! Og mine tanker går til de pårørende, til de etterlatte, til de som overlevde tragedien, til de sårede, og de som fortsatt kjemper kampen om livet.... Mine tanker går til alle de berørte familiene som nå har begynt sin kamp med sorgen, de som nå skal kjempe seg videre mot et nytt og annerledes liv....

Landets uskyld er tapt og livet vil aldri bli som før, nasjonen Norge vil aldri bli som før... og det smerter meg, dypt og inderlig!!

Men, vi skal stå sammen, og vi skal ikke la oss skremme.

Livet må, og livet skal gå videre!

1 kommentar:

  1. Fine ord og et vakkert bilde.
    Det har vært noen vonde dager. Lite søvn, lite mat og får ikke gjort noenting. Heller ikke noe trening, bare det aller nødvendigste. Hele situasjonen er ganske uvirkelig. Har vært ved Domkirken i Oslo og i sentrum. Blomster overralt og en spesiell stemning blant folket.

    SvarSlett